Jeg kjenner jeg har en trang til å skrive om kontrasten mellom de sidene av livet som får det til å kjennes som jeg svever på skyer og de sidene som er vanskelig å prate om og vise frem. Jeg skulle ønske jeg bare kunne tatt et bilde av tankene mine, istedenfor å prøve å sette ord på dem, fordi det gjør det så mye vanskeligere. Jeg søker ikke sympati med dette innlegget, jeg vil bare være ærlig og si at livet ikke alltid er en dans på roser. Sosiale medier har skapt en plattform hvor man i stor grad viser frem de fine øyeblikkene, og det er fint det, så lenge man har bakkekontakt og kan være ærlig om at det ikke er det eneste livet består av. I hver fall når man har en følgerskare og et ønske om å være et godt forbilde. Helt enkelt for ikke å skape et skjevt bilde av livet og en redigert versjon av sannheten. Jeg lager ikke en youtube-video av at jeg gråter av ingenting og hulker så pusten galopperer ukontrollert. Selv om det noen ganger er det jeg gjør når jeg er skikkelig nede. Jeg poster ikke disse innleggene som jeg skriver for meg selv, hvor jeg blottlegger meg totalt og lar ord sette mening på tanker. Selv om det noen ganger er det jeg gjør når jeg ikke får sove. Jeg fortrenger rett og slett de episodene som jeg ikke vil ta innover meg at er en del av meg.

Jeg har inntrykk av at folk vil følge med på en inspirerende hverdag, med en stå-på-vilje og et hardt emosjonelt skall. Men selv er jeg av den oppfatningen av at jo mer man viser frem en plettfri versjon av livet, desto mer slås det sprekker på innsiden hos den som fronter det. Jeg er både høyt oppe og langt nede, jo eldre jeg har blitt, desto lengre fallhøyde har jeg erfart. Jeg kan kjenne en lykkerus i det ene øyeblikket og i det andre er den lykken bare et fint minne. Det er helt greit, sånn er livet. Hadde jeg følt at alt var enkelt og tilnærmet perfekt hele tiden ville det betydd at jeg forble i komfortsonen. Det er for tidlig å flytte inn i komfortsonen, synes jeg. Jeg kjenner meg lykkelig når jeg er med familie og venner, har fri og er på hyttetur og ikke har verken jobb eller skole å bekymre meg for, men for meg er ikke det en livsstil. Når jeg blir gammel og grå, kan jeg flytte til syden og sitte med en paraplydrink i en bekymringsløs hverdag, men skulle jeg gjort det nå ville det sikkert stresset meg mer enn faktisk å få orden i rotet og ta styring på det livet jeg lever. Det er klisjé, men sant som de sier at komfortsonen er en fin plass, men det vokser ingenting der. Når jeg ligger søvnløs om natten med små saltvannstårer rennende gjennom smilerynkene og ned til hårfestet, så vokser jeg. Når jeg flytter til ny by og kjenner savnet etter å bo hjemme, når jeg leser pensum eller går på jobb istedenfor å sove lenge og se serie hele dagen, og når jeg går ut på håndballbanen en dag jeg kjenner meg like robust som en falleferdig kvist, så vokser jeg. Det handler om å finne den balansen mellom å holde det gående samtidig som man unngår å gå på veggen. Det kan være vanskelig å finne den grensen, men for å gjøre det må man ta eierskap over følelsene sine, lytte til kroppen og lære seg å kjenne seg selv.

Noen ganger føles det som at jo lengre jeg svever, desto hardere blir landingen. Ta for eksempel vloggen jeg postet på søndag, etter å ha vært i hjembyen og møtt venner, familie, kjæresten og virkelig kjent på en lykkerus .. – kræsjlanding i det jeg kom tilbake til realiteten. Og da mener jeg realiteten som i sin rette betydning er livet mitt, som jeg setter sånn pris på egentlig. Det er bare kontrasten som blir så tydelig. Jeg fikk skikkelig knekken, og når man har det så fint og fremstiller et liv som sier det samme så kan det være vanskelig plutselig å ta av seg masken og være ærlig om alle nedturene som omringer lykkerusen og faktisk skaper den. Jeg ville jo ikke kjent på den om den var konstant, rusen altså. Det er en kontrast, men en balansegang. Det er gulrøtter og nidar favoritter, filmkveld og intervaller, studier og hobby, jobb og fritid – og i denne sammenheng en fremstilling av et perfekt liv på instagram og realitetens oppturer og nedturer.

Jeg får noen fine kommentarer om at jeg er inspirerende og at dere faktisk liker å lese det jeg skriver, høre om livet mitt, hvordan det er å flytte til ny by og starte på et nytt lag. Nå kan jo dette oppleves som en advarsel mot å gjøre det, men tvert i mot, jeg velger det helt selv av den grunn at jeg vil vokse som menneske. Jeg vil bare ikke fremstille det som en knirkefri opplevelse som igjen kan føre til at hvis noen av dere gjør det samme og sitter med de samme tankene, at dere føler dere alene om å kjenne på skammen over å ha alle verdens muligheter liggende foran dere og likevel kjenne en bismak av at noe mangler.

Om jeg kommer til å angre i morgen tidlig på at jeg etter tre timer med mislykkede forsøk på å sovne, skrudde på lyset og satte meg opp med macen i fanget for å skrive dette, ja – det gjør jeg nok, men hadde jeg ikke gjort det ville jeg aldri skrevet det. Det ville blitt med tomme tårer og et ønske om å dele de flere sidene ved livet. Jeg er på mange måter lykkelig og dette er på ingen måte et rop om hjelp, det er bare det at dette er min plattform hvor jeg deler om mitt liv til dere, på et dypere plan enn det dere ser på instagram. Tenkte bare det var greit å nevne det. God natt ♥

God lillelørdag! En recap på dagen i dag – det er sol og blå himmel, rett over 0 grader, med andre ord STRÅLENDE vær her i Sola. Vi har fri fra håndball i dag, men jeg og Maja turer nok oppover til hallen og kjører fotarbeid og kortintervall i løpet av ettermiddagen.

Til nå har jeg sittet på hjemmekontoret mitt og jobbet, samtidig som det gikk opp et lys for meg. Det er januar, (nytt år – nye muligheter osv.) og med det har jeg bestemt meg for at jeg skal prøve å få bedre kontroll over økonomien min. Det er kanskje mitt eneste nyttårsforsett. Så nå sitter jeg på nett og prøver å finne den beste malen til mitt personlige budsjett. Jeg vil prøve å spare mer.

Det fører meg over til det andre jeg har gjort hittil i dag. Jeg skulle bare en tur på butikken, for å kjøpe en mango til en tenkt mangosalat som tilbehør til dagens middag, nemlig thaigryte fra Grønne Folk. Dette var forresten to minutter etter at jeg hadde sittet hjemme og laget budsjett, hvor jeg innså at jeg bruker mye penger på mat. Jeg gikk inn i butikken med den innstillingen og den visjonen at jeg skulle ha kun én mango. Rett inn, mango, rett ut. Kan da ikke være så vanskelig?

Første hindring: de har ikke mango. Det ligger tre brune, fluespiste tempurputer over skiltet med mango, så nei de har ikke mango. Jeg tenker “synd! da får jeg bare gå ut igjen da!” samtidig som beina beveger seg i motsatt retning av utgangen, og jeg vet hva jeg skal. Ny butikk skjønner dere, så jeg må jo sjekke ut det glutenfrie utvalget. Det gjør jeg alltid i en ny butikk.

Jeg tror ikke dere skjønner, altså dere som ikke har glutenallergi skjønner hundre prosent ikke dette, men dere brødre og søstre som ikke kan spise tempura scampi, vårruller, kvikk lunsj og oreo-iskrem, dere vet følelsen. Jeg gikk inn i en verden av glutenfritt!! En verden = tre vegger med glutenfrie produkter. Men også produkter jeg aldri har sett før! Det er så gøy det.

Dette var de to minste hyllene, men med flest nye ukjente produkter. Haha jeg må slutte å nørde så gæli, men jeg syns det er interessant. Det er forresten på Coop Mega Sola.

Jeg kjøpte ikke alt nytt, men noe. En havrekjeks som minnet meg om Bixit, en müslibar – begge lure å ha i treningsbaggen. Tortellini!! De hadde både med spinat og spekeskinke. Det har jeg bare sett i Sverige tidligere. Berit Nordstrand sin granola er forresten veldig god og sjokolademoussen kjøpte jeg bare fordi den var uten sukker, så hvis jeg får cravings en kveld kan jeg mikse sammen den.

Look how cute they are.

Så innkjøpet gikk litt over planlagt budsjett, but so be it. Noen går over budsjettet når det kommer til festing, reising, interiør og klær, for meg er det all about the glutenfree foods. Takk for i dag ♥

God søndag!♥

I dag er det endelig tid for årets første kamp og min første kamp i gul drakt. Vi møter Rælingen på vår hjemmebane. Forhåpentligvis blir ikke denne også utsatt i siste liten. Jeg og Maja har i hvert fall rukket å gjennomføre en eksplosiv økt for å få kroppen i gang og ligger nå på sofaen og slapper av med en liten lunsj og serie, før vi må lappe sammen noe kampmat om en time, tre timer før kampstart. Det blir kylling- og pastasalat, as always.

Meanwhile, hvis noen er keen på en magisk frokost eller lunsj, som smaker himmelsk og er superenkel å lage – FRENCH TOAST mine venner. Jeg lagde det i går og det bragte fram barndomsminner, skjønner ikke hvorfor jeg ikke lager det oftere. Anbefales!

GOD FREDAG! Jeg føler denne uken har vært ekstremt lang. Var jeg hjemme i Trondheim i forrige uke liksom? Føles ut som en evighet siden haha… Men heldigvis har uken vært fin. Søndag reiste vi hjem til Sola etter nyttårshelgen og spilte treningskamp mot Ålgård, et førstedivisjonslag. Fra mandag hadde vi fokus på Aker, som vi skulle spille mot på onsdag. Men etter pre-match-workout og innkjøp av kampmat på onsdag fikk vi beskjed om at kampen ble utsatt på grunn av corona-smitte. Jeg har aldri opplevd å få beskjed om at en kamp blir utsatt, på samme dag som den skal spilles, bare noen timer før.

In fact så fikk vi beskjed om at alle de tre neste lagene vi skulle spille mot er innblandet i en corona-trekant og at vi kanskje må vente to uker på første kamp. Nå ser det heldigvis ut som at de har tatt hurtigtester og fått negative resultater, og at vi spiller mot Rælingen som planlagt førstkommende søndag. Vi må vi nok forberede oss på at ting kan endres underveis og at alt ikke vil gå som planlagt denne sesongen, likevel er vi heldige som får holde på med idretten vår, til tross for pandemien.

I morges dro jeg og Maja og trente på styrkerommet i hallen. Treningssentrene er stengt her i Sola, derfor trener vi der nå. Skal absolutt ikke klage på det. Etter trening dro vi hjem og lagde avokadotoast til lunsj, dynket i smør som dere ser. Vi har begynt på en ny serie, Ulven kommer på NRK. Så det er det eneste vi i kollektivet har gjort i dag. Vi har håndballtrening nå klokken tre, så blir det endelig fredagskveld. Oppskrift på lunsjen nedenunder.

Varm opp en panne med mye smør og stek brødskivene.

Lag guac av avokado (vi brukte to hele avokadoer på 6 brødskiver) litt salt og pepper, cherrytomater i små biter, litt limesaft og finhakket hvitløk og til slutt en dæsj rømme. I tillegg til to kokte egg i 7 min. MMMmmmmmmmm.

Ønsker dere en fin dag videre og god helg! ♥

Godt nyttår venner ♥

Jeg har tatt med litt vel lang tid off, I know. Men det har føltes riktig. Det har vært mye å tenke på siden jeg flyttet. Det høres goofy ut, men jeg får faktisk kjenne på alle kriker og kroker av følelsesregisteret mitt. Jeg prøver å balansere på en tråd, samtidig som en del av meg vil hoppe bortover lett på tå og en annen vil la meg falle. Jeg kjenner på savn, noe jeg både elsker og hater. Takknemlig for at jeg elsker noe så høyt at det gjør vondt å være langt unna, samtidig som jeg til tider ikke fatter at det er noe jeg velger helt selv. Herlighet, respekt til de som takler og har taklet avstandsforhold over lengre tid, det er noe jeg før sa med sikkerhet at jeg aldri skulle ha noe av. Det er faktisk ikke så ille, det er verst i starten, men det er bare fordi man har det så utrolig fint når man er sammen. Det er trist å forlate fordi man vet hvor fint det er å våkne med den personen, noe man kanskje tar for gitt. En ting er sikkert, jeg tar ikke det for gitt lenger. Er det noe det forrige året og starten på det nye har lært meg så er det at alt kan skje. Jordskjelv som oppstår langt borte, skred som oppstår så innmari nære og en pandemi som rammer oss alle i stort og smått.

Jeg hadde en skikkelig fin juleferie, med en svipptur tilbake til Sola for tre håndballtreninger og tilbake til Trondheim nyttårshelgen. Det ga meg mye overskudd. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til skolen starter igjen, det kan være vanskelig å komme tilbake til noe, uansett hva det gjelder. Om det er jobb, trening eller andre ting som man har vært borte fra en stund. Jeg har en tendens til å skyve ting unna når jeg ikke vet hvordan jeg skal angripe det, helt til jeg innser at det ikke vil gå bort, at det vil ligge å murre i tankene mine, spesielt når jeg legger meg om kvelden. Sånn som med dette innlegget. Jeg hadde egentlig slukket lyset, begynte å tenke på pusten og tenke på at jeg ikke skulle tenke noen tanker, bare sove, men så kjente jeg på trangen til å skrive. Nå har jeg tømt både følelser og tanker som satt inne, så kanskje det blir enklere å sove nå. Her er noen bilder fra den siste, fine tiden med jul og nyttårsfeiring.

En skål for nytt år, litt trøtt, med maskara under det ene øyet, kvart over tolv på nyttårsaften, og god natt fra meg ♥

Hi loves ♥

Jeg har vært mye inn i eget hode de siste dagene. Vært opptatt med å bli ferdig med alle julegavene, ventet på eksamenskarakterer, hatt fokus på å lære meg nye trekk og system på håndballbanen og planlegge juleferien i forhold til en kjæreste som sitter i karantene og en jobb som krever at jeg flyr frem og tilbake et par ganger i romjula (håndball seff). Det er om å gjøre å få disse greiene ut av hodet så jeg kan senke skuldrene når juleferien omsider kommer.

For å går litt dypere inn i problemstillingen(e). Jeg var ferdig med alle julegavene, trodde jeg, helt til jeg fikk en mail om at “leveringen er forsinket og kommer ikke fram før i januar”, great. Ut å prøve på nytt. Det går mye tid til å handle julegaver eller?? Men jeg har troen på at det blir verdt det når man får se ansiktet på de som åpner dem – eller ikke får sett det.. Noe som bringer meg over på neste punkt, nemlig en kjæreste i karantene. Jeg skal uansett feire jul på Røros, så får ikke feiret jul med han, den kjipe delen er at han kanskje ikke får feiret jul med noen, hvis han blir sittende i karantene. Han har nemlig vært i kontakt med en smittet person, og sitter derfor i karantene til han får resultatet. Jeg gidder ikke at den testen viser noe som helst annet enn negativt. Jeg gidder ikke at jeg ikke får sett han før neste år. Gidder ikke tanken engang. Så ja skuldrene mine toucher snart øreflippene og jeg er svært tilbøyelig til å ta til tårer når jeg føler for det. Ellers god jul haha. Faens negativ. Det kunne så absolutt vært verre, en av oss kunne vært stuck i utlandet, vært syk eller verre – og jeg er helt sikker på at det er mange som kjenner seg igjen i stress og stadig endringer av planer fram mot nyttår. Vi må bare stå sammen (virituelt eller med minst en meter i mellom), holde fast ved det som kjennes trygt og godt og være takknemlig for det vi har. Forresten så snur sola i dag og vi går mot lysere tider. That’s something.

Meg som prøver å beholde roen ved å drikke te og ta en av de mange ansiktsmaskene fra Body Shop kalenderen. Dette var en kaffemaske. Julestemningen er ikke til å ta og føle på. Men jeg prøver å huske å høre på julemusikk og ikke ny hiphop, og tenne røde duftlys i leiligheten.

Hvordan går det med dere for tiden?♥

Jeg ble spurt om å lage en liste med mine julegaveønsker, så jeg lagde en kollasj med ting jeg kom på. Noe av det er dyre ting, så det er jo ikke noe jeg forventer å få, men det er fine ting som jeg har på den lille ønskelisten min.

Ting jeg ønsker meg til jul i år er blant annet parfyme fra Byredo, sminkefjerner-balm og ansiktskrem fra Clinique, boken til Sophie Elise, joggedress fra Juicy Couture og Holzweiler, smykkeskrin, tøfler, hodetelefoner, badekåpe, duftlys og kremer fra Rituals, øredobber og ringer fra Maria Black, Maanesten etc ♥

Har dere noen spesielle julegaveønsker?

Innlegg:-)

👍🏼

Hvor lenge skal du bo i Stavanger? Har ikke fått med meg hvor lenge en håndballsesong varer 😅

Håndballsesongen varer til sommeren. Planen er å bo her til juni.

Men du reiser vel tilbake for julefeiring?🤔⛄️

Jeg flyr hjem lille julaften etter håndballtrening, eller det vil si jeg flyr ikke hjem, jeg flyr til Røros. Vi feirer jo jul der hvert år. Så sitter jeg på med mamma og pappa til Trondheim 2.juledag og flyr tilbake Sola 3.juledag. Det er veldig koselig å feire jul på hytta, men det betyr også at jeg bare får sett A en dag før jeg reiser tilbake til Sola igjen.. *gråter litt*. Men så kommer jeg hjemom en tur til nyttårsaften også.

Så gøy! Har vokst opp på Sola og spilt håndball i mange år i hallen – der du skal spille håndball! Har lest bloggen din i maaange år – så dette synes jeg var gøy å lese:-)

Åh så koselig!!

Så kult at du turte å flytte! Hvordan gjør du det med studier, skal du ha et friår?

Jeg skal ikke ha friår, jeg fortsetter løpet som planlagt bare på BI i Stavanger.

Hvordan var første trening med Sola?

Den var bra, artig med nye øvelser og nye lagkamerater. Jeg var litt nervøs først selvfølgelig, men det føltes etterhvert veldig naturlig og gøy.

Hvem bor du med i Stavanger?

Jeg bor med Frida og Maja. Begge fra Trondheim. Maja kjenner dere fra før, hun bodde hos meg da vi begge spilte på Byåsen. Hun gikk over til Sola før sesongen, så nå spiller vi i vår tredje klubb sammen. Frida jobber her og er vår sockermom, som passer på at barna kommer seg på trening.

Hva er dine planer for julen?🎄🎅🏾

Først skal jeg til Røros lille julaften, så til Trondheim 2.juledag, for så å fly tilbake til Sola igjen den 28.desember. Så drar jeg en kjapp tur til Trondheim for å feire nyttårsaften og blir der et par dager.

Må du i karantene nå?

Nope

Hvilken julekalender har du i år?

Åh jeg er faktisk så heldig å ha fire julekalendere i år!! En fra The Body Shop som jeg fikk fra mamma. En Kinder-kalender som jeg fikk fra roomien min i Trondheim, Julie. Og to kalendere fra A, en sjokolade og en fra BareMinerals.

Skal du leie ut leiligheten din i Trondheim mens du er i Sola?

Det ser ikke slik ut. Det skjedde så fort at jeg ikke rakk å vie leiligheten min en tanke før jeg hadde signert. Litt vanskelig å finne en leietaker som bare får bo der i 6 mnd fra nå. Foreløpig bor Julie der alene.

Hvordan er HR, organisasjonspsykologi og ledelses-studiet på BI?

Jeg trives godt med fagene hittil. Det er mye lesefag hvor svarene ikke er svart-hvitt, men må drøftes og begrunnes. Fagene handler mye om å kunne se situasjoner fra flere perspektiv og forstå at folk er forskjellig og reagerer ulikt på situasjoner både i privat- og i arbeidslivet, mye psykologi på individ- og gruppenivå, noe jeg synes er spennende.

Har du en drøm om å spille på landslaget?

Helt ærlig har jeg aldri hatt en drøm om det, og har jeg noen gang sagt det så har det isåfall vært fordi jeg var redd det ga feil signaler ikke å ha et mål om landslaget da jeg ble tatt opp på elitenivå. Jeg har alltid hatt et mål om å bli mitt beste jeg, men landslaget har aldri stått på listen over mine drømmer.

Vil du slå deg ned i Trondheim?

Ja in the end vil jeg nok det. Jeg vil bo i Norge, og da er det ingen by som er meg like kjær som bartebyen. Samtidig vil jeg tro at familien og flesteparten av vennene blir i Trondheim og da vil jeg være i nærheten av de.

Hvem tok initiativet av deg og kjæresten til å finne på ting, før dere ble sammen? Og hvem tok insj til å bli kjærester? 🙂

Haha gøyy å tenke tilbake på. Han var nok mest på insjern ja, på å finne på ting i starten i hvert fall. Jeg var ikke så enkel har jeg fått høre i ettertid, så han måtte jobbe litt ekstra. Men til å bli kjærester husker jeg ikke, tror det bare skjedde naturlig, kanskje jeg tilogmed insjet på det? Don’t remember.

Hva studerer søsteren din?

Hun studerer finans på BI i Trondheim

Hva ønsker du deg til jul?

Jeg kan lage et innlegg om det, hvis dere vil?

Hva tenkte du da Sola-treneren tok kontakt?

Jeg tenkte OK jeg er med, let’s do this. Vet ikke hvor det kom fra, men det kjentes riktig.

Hva tenker du om Sola?

Liker både laget og plassen jeg. Et lite sted som jeg faktisk overraskende fort lærer meg veiene til og fra. Kjørte feil første gang til trening og kom nesten for seint, men klarte meg på minuttet. Fine jenter, relativt ungt lag med mange talenter.

Hva ønsker du deg til jul fra Mamma og Pappa 😊

Haha hei mamma, koselig at du stakk innom sender deg melding 💘

Hva gjorde at du ville bytte fra Byåsen til Sola? Rett og slett hva gjorde at du takket ja? Lite spilletid i Byåsen? Ble du låvet mere i Sola?

Helt ærlig har jeg følt at ting har gått litt på autopilot, ikke bare i Byåsen, men i Trondheim generelt. Ikke noe alvorlige greier, men for meg kan det bli kjedelig hvis det blir for komfortabelt. Dessuten følte jeg at jeg stagnerte litt i Byåsen og har slitt en stund med lite motivasjon og mestringstro. Det har vært noen lange kvelder med tårer i øynene hvor jeg nesten har vært helt bestemt på å slutte på håndball, samtidig som jeg ikke føler meg ferdig enda. Derfor følte jeg kanskje at jeg ikke hadde noe å tape på å prøve noe nytt og prøve å finne gleden med det igjen.

Hvordan er det med kontrakten du hadde i Byåsen? Ble den brutt og isåfall hvilke konsekvenser fikk det?

Den ble ikke akkurat brutt, ettersom det er et utlån. Byåsen lot meg gå da de skjønte at det var det jeg ville og at det på lang sikt kan gagne alle hvis jeg kommer tilbake etter perioden. Jeg trente med Byåsen uken etter at det ble annonsert at jeg hadde signert, så det er ikke noe vondt blod mellom noen av oss så vidt jeg vet.

Hva sa Byåsen treneren om at du byttet?

Jeg vil ikke skrive noe spesifikt hva han sa. Det var mye som skjedde og jeg husker ikke nøyaktig. Men jeg har et godt forhold til han og tror han støtter meg uansett hva jeg velger å gjøre.

Hva sa moren og faren din når du ble kontaktet av Sola? Også resten av familien.

Full support fra sidelinjen der for å si det sånn. De er bare kjempestolte og tidenes beste støttespillere. Mimmi ble først litt fornærmet da hun innså at det kunne gå utover den tradisjonelle pepperkake-bake-dagen vår, men da vi fikk klemt inn den dagen før jeg dro, ble også hun med i heiagjengen haha.

Hvor er skoene du har på deg fra? dødskuule!

De er fra NA-KD

Ønsker deg masse lykke til! Dette blir en spennende periode, og jeg gleder meg til å følge deg gjennom den. Du er så tøff som faktisk bestemte deg for å prøve dette!

Takk!!

Hvordan stiller du deg i forhold til karakterene dine på universitet? Er du den type som blir skuffa av C?

Det er viktig for meg å få gode karakterer, men jeg er ikke helt maniac, det går greit å få en C. Såklart blir jeg skuffet hvis jeg gikk for en A eller B, det kommer helt an på hvordan jeg har jobbet med faget.

Syns du karakteren er viktigst eller din forståelse for faget?

I frykt for å høres helt nørd ut så synes jeg helt klart forståelse av faget er det viktigste. Karakteren skal jo bare være en pekepinn på om du har forstått det. Eksamen er jo ikke til for å fucke opp egentlig, det skal jo være mer en belønning for strevet, å få det dokumentert at du faktisk har jobbet godt. Skjønner man ikke en shitt av faget, så blir det selvfølgelig viktig å satse på å bli spurt om noe man delvis kan, og svette seg til en grei karakter. Jeg har vært der også tro meg.

Hvor i Stavanger bor du?

Sola

Fordeler/ulemper med å flytte.

Det er mange av begge haha. Fordeler: jeg får utfordret meg selv, prøve noe nytt, oppleve nye ting og bli kjent med nye mennesker. Ulemper: borte fra kjæresten og resten av de jeg elsker å ha rundt meg, må sette sammen IKEA-møbler, noe jeg hater. Men det er også egentlig en fordel, fordi jeg hadde aldri noensinne lært meg det om jeg ikke hadde satt meg selv i denne posisjonen.

Er vennegjengen din like close som tidligere?

Ja vi er like close, bare at vi ikke møtes i nærheten av like mye som vi gjorde før. Vi snakker sammen hver dag, på gruppechatten, men det er nesten blitt mer som et forum nå hvis det for eksempel klør på kroppen, lekker vann fra badet, noen trenger hjelp med rettskriving av et ord eller hvilken prevensjon man skal bruke så er det rett inn på gruppa og få opp til 14 ulike meninger. På snapchat og instagram har vi også gruppechatter, der er det mer av alt og ingenting.

Hvordan tenker du og typen å takle avstandsforhold?

Vi tar det som en utfordring. Jeg tror begge er veldig trygge på hverandre og tenker at forholdet vårt står sterkt uansett hvor i verden vi befinner oss. Vi har alltid støttet hverandre i å gjøre det vi må for jobb og karriere, så får vi heller komme til ro med hund og stasjonsvogn når det føles riktig.

Håper du får en fin tid i Sola! Du fortjener å være en plass der du kan få ut ditt potensiale:)

Takk det er utrolig hyggelig!

 

Hei! Takk for mange fine spørsmål i forrige innlegg, jeg holder på å svare på dem. Og dere kan selvfølgelig fortsatt stille spørsmål. I mellomtiden tenkte jeg å si at jeg har vært i Stavanger og utforsket ny by! Spennende. Jeg liker Stavanger, selv om jeg ikke skjønner meg på trafikken i sentrum og kommer til å drøye det en stund før jeg kjører dit alene. Denne gangen ble Frida med meg. Vi gikk litt rundt i butikker og spiste lunsj på Olivia. Vi tenkte vi skulle være litt kulere å spise på en fet plass vi ikke har vært på før, men det rakk vi ikke før frykten for at jeg skulle bli hangry tok oss. Jeg hadde trent først og måtte passe på å bevege meg økonomisk med tanke på drivstoff i kroppen da vi sto inne på klesbutikkene. Pizza på Olivia er uansett sjeldent feil, 10/10 får glutenfri parma av meg.

De har Zara i byen! Det er jo gull. Jeg likte ikke Zara da det var i Trondheim. Det var et ROT og jeg fant ingenting, men i andre byer og land så er det mye mer klasse over utformingen av butikken og stilen, synes jeg da. De har også egen Ganni-butikk her, jeg turte ikke gå inn der engang i frykt for å gå på en smell, noe jeg ikke har råd til nå, så vi sto utenfor og windowshoppet <3 Det er hyggelig det også.

Det ble bare en liten tur i byen, da målet hovedsaklig var lunsj, men jeg kjenner at jeg må tilbake for å bli bedre kjent med byen. Vi kjørte heller en tur på IKEA på vei hjem, for å kjøpe siste rest av møbler jeg trenger. Det ble nattbord (se snapstory for resultat), langt speil til soverommet og skrivebord i stua, aka mitt hjemmekontor.

Jeg har et merkelig forhold til IKEA. Jeg blir skikkelig fascinert over de folka som driver å tenker ut disse egentlig geniale løsningene, samtidig som jeg blir forbanna når jeg ikke får det til. Det er nesten morsomt å holde på med det når det går, men når man har hamret inn 25 spiker i en plate i nattbordet, som åpenbart er feilplassert og sitter klokken elleve på kvelden og må rive ut hver og en av de, til nydelig julemusikk og KJEMPEgod stemning, da kjenner jeg at IKEA kan ta seg en bolle.

Det samme gjorde forsåvidt jeg etter gjennomført krig med nattbordet. Det er nemlig noe av det beste med å flytte hit – BRUSTAD BAKEREN. De har så mye ferskt glutenfritt, det er ikke til å tro. Jeg har aldri opplevd lignende og verken Maja eller Frida skjønner hvordan det er mulig å bli så begeistret over en bolle. Men de som vet, de vet.

De har berlinerboller(???) aldri fått kjøpt det før, kaker, muffins, ferske brød, rundstykker og mer. Jeg er seriøst frelst. Ikke no spons dette her altså. Kun dønn seriøs begeistring.

Så slik ble resultatet. Bare unngår å åpne de skuffene (ref snapstory). Kveldsmaten var diggere. Vi blogges igjen ♥

Hei dere! Jeg har fått en del spørsmål de siste dagene om flyttingen og alt som skjer rundt det. Derfor tenkte jeg å kjøre en spørsmålsrunde nå, så dere kan spørre meg om alt dere lurer på og jeg kan samle alle svarene i et eller flere innlegg. Og forresten vil dere helst ha svarene i et innlegg eller video?

Fyr løs med spørsmål ♥ ♥ ♥