Første side i dagboken 2021

Godt nyttår venner ♥

Jeg har tatt med litt vel lang tid off, I know. Men det har føltes riktig. Det har vært mye å tenke på siden jeg flyttet. Det høres goofy ut, men jeg får faktisk kjenne på alle kriker og kroker av følelsesregisteret mitt. Jeg prøver å balansere på en tråd, samtidig som en del av meg vil hoppe bortover lett på tå og en annen vil la meg falle. Jeg kjenner på savn, noe jeg både elsker og hater. Takknemlig for at jeg elsker noe så høyt at det gjør vondt å være langt unna, samtidig som jeg til tider ikke fatter at det er noe jeg velger helt selv. Herlighet, respekt til de som takler og har taklet avstandsforhold over lengre tid, det er noe jeg før sa med sikkerhet at jeg aldri skulle ha noe av. Det er faktisk ikke så ille, det er verst i starten, men det er bare fordi man har det så utrolig fint når man er sammen. Det er trist å forlate fordi man vet hvor fint det er å våkne med den personen, noe man kanskje tar for gitt. En ting er sikkert, jeg tar ikke det for gitt lenger. Er det noe det forrige året og starten på det nye har lært meg så er det at alt kan skje. Jordskjelv som oppstår langt borte, skred som oppstår så innmari nære og en pandemi som rammer oss alle i stort og smått.

Jeg hadde en skikkelig fin juleferie, med en svipptur tilbake til Sola for tre håndballtreninger og tilbake til Trondheim nyttårshelgen. Det ga meg mye overskudd. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til skolen starter igjen, det kan være vanskelig å komme tilbake til noe, uansett hva det gjelder. Om det er jobb, trening eller andre ting som man har vært borte fra en stund. Jeg har en tendens til å skyve ting unna når jeg ikke vet hvordan jeg skal angripe det, helt til jeg innser at det ikke vil gå bort, at det vil ligge å murre i tankene mine, spesielt når jeg legger meg om kvelden. Sånn som med dette innlegget. Jeg hadde egentlig slukket lyset, begynte å tenke på pusten og tenke på at jeg ikke skulle tenke noen tanker, bare sove, men så kjente jeg på trangen til å skrive. Nå har jeg tømt både følelser og tanker som satt inne, så kanskje det blir enklere å sove nå. Her er noen bilder fra den siste, fine tiden med jul og nyttårsfeiring.

En skål for nytt år, litt trøtt, med maskara under det ene øyet, kvart over tolv på nyttårsaften, og god natt fra meg ♥

5 kommentarer
    1. Du skriver så fint og avstandsforhold er uendelig vanskelig men på en annen måte er man så takknemlig for at man har noe som er så fint at man lengter sånn tilbake til det. Man kjenner på en annen form for savn og hver lille ting man gjør sammen setter man plutselig veldig pris på. Jeg lover at det blir enklere!!💗 Setter og pris på at du deler🥰

    2. Åååå, takk for et så ærlig og personlig innlegg <3 Var så godt å lese. Du er ikke alene om å føle på det… Håper du får det greit når du kommer inn i rutinene sånn skikkelig!
      God klem

    3. Fint innlegg!
      Jeg er helt enig i det du skriver om avstandsforhold, og jeg kan også love at det blir enklere. Selv er jeg i et avstandsforhold som også innebærer 10 timer tidsforskjell og 24 timer på fly, noe som er veldig vanskelig nå under corona.. men er det verdt det så går det fint <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg