Recap fra dagene som har vært

Hei igjen! Jeg tenkte å vise noen bilder fra dagene som har vært. Det rare med å kutte ned på blogginga er at jeg fortsatt tar like mange bilder og kamerarullen på telefonen fylles på no time. Den eneste forskjellen er at jeg ikke går rundt med speilrefleksen som en ekstra kroppsdel. Jeg husker da jeg hadde med meg den seriøst OVERalt. Det var tider. Nå er det litt enklere å ha kamera og mobil i samme dings.

Jeg var på Røros for to uker siden, med A og to vennepar. Det vil si to av mine bestfriends, Hanna og Trine, med hver sin kavaler. Det var en nydelig helg med finvær og bare god stemning.

Skitur på fjellet og afterski i bakgården, nesten bedre enn afterski i Åre.

Etter helga skulle jeg egentlig tilbake til Sola, men både Frida og Maja hadde plutselig blitt ofre for omgangssyken. Frida i Sola og Maja i Trondheim, så jeg og Maja booket om flyet til torsdag og ble hjemme i Trondheim noen dager ekstra. Det gjorde bare godt. Jeg satt for det meste inne og leste, med et par turer ute i frisk luft og på middag til family.

Nå er vi her nede i Solbyen vår igjen. Det er ikke lenge igjen til jeg skal flytte hjem igjen, så jeg prøver så godt jeg kan å nyte tiden jeg har igjen her. Noen dager kjennes det meningsløst å bo her for å spille håndball, når sesongen er avsluttet på grunn av corona, men man må bare prøve å leve i nuet og sette pris på det man har.

Jeg filmet den uken jeg var hjemme forresten, så det kommer en vlog. Men det tar litt tid nå om dagen, med eksamenslesing og jobb blir det nedprioritert og jeg prøver å se på det som noe koselig jeg gjør når jeg har tid, heller enn å stresse med det. Takk for at dere er tålmodige og henger med ♥ Love you guys.

Flere har det akkurat som deg

Vet dere hva jeg er takknemlig for – å ha denne enkle plattformen som jeg kan bruke til å skrive det jeg vil. Jeg skriver for meg selv og dere som tar dere tiden til å lese det. På instagram, snapchat og tiktok er det litt annerledes. Vi scroller oss gjennom explore og ser på ting som trykker på ti tusen ulike knapper på vårt emosjonelle tastatur. Vi kan kjenne på sinne, sorg, ensomhet, glede, lyst, sjalusi, fine tanker om en selv, dumme tanker om en selv, sammenligning av seg selv med andre, osv osv inn i all evighet.. Det skjer så fort, vi rekker ofte ikke å reagere på det vi ser før vi swiper til det neste. Til slutt sitter hjernen igjen med et oppkast av inntrykk som påvirker hvordan vi er og hva vi gjør videre, det trenger ikke en gang være bevisst. Ting har blitt så veldig visuelt. Vi etterlater lite til fantasien på sosiale medier i våre dager, vi får det meste slengt i trynet uten at vi har spurt om det. Hva skjedde med bare å lese tankene som andre folk har skrevet ned? Når ble det for lite action, for stille og rolig å sette seg ned med en bok? Blogg er jo også visuelt, men jeg savner det å skrive. Ikke bare skrive hvor antrekket er fra, men liksom hvorfor valgte jeg akkurat det antrekket? Var det fordi jeg var i godt humør at jeg valgte den rosa genseren, eller kanskje var jeg jævlig nedfor akkurat den dagen, men prøvde iherdig å snu det, og derfor valgte den rosa genseren?

Jeg var langt oppe (dette var i går), langt oppe i lufta, jeg satt med musikk på ørene, trist musikk fordi jeg liker å kjenne ordentlig på tristheten når jeg er litt nedfor, overdrive det litt. Smålig rød i øynene fordi jeg hadde tatt farvel med kjæresten (noe jeg har gjort mange ganger nå), men er veldig glad for at jeg fortsatt syns det er like trist å dra fra han. Jeg så på skyene og tenkte på de som har det vanskelig, de som føler seg ensom og isolert enten det er i eget hjem eller eget hode. Det finnes så mange måter å føle seg ensom på, og man tenker ofte at man er den eneste som føler det slik, men tanken på at man er sammen om å føle seg alene noen ganger, er litt fint. Jeg prøvde å fokusere på oppløftende tanker – hvordan vi selv egentlig kan lage vårt bilde av våre omgivelser, hvordan vi selv kan bestemme hvordan vi møter verden og dermed påvirke hvordan verden møter oss. Jeg tenkte og tenkte, helt til jeg sovnet. 30 minutter etter våknet jeg av turbulens og idet jeg sperret øynene oppe og så ut på den mørkegule sola mellom skyene, kom det på en sang som sa

“just in case my car goes of the highway, or the plane that I get on decides that it’s my last day, I want you to know when you’re alone and you feel afraid, you’re not the only person in the world that isn’t okay”

resten av sangen er nydelig, med en sint undertone som jeg elsker. JUST LIKE YOU – NF. Skru den på høyt i dusjen, i bilen eller på ørene og bare lytt. Jeg kom på det jeg hadde tenkt før jeg sovnet og bestemte meg for at om dette flyet ikke kræsjer i dag, så skal jeg i hvert fall skrive ned mine tanker, og ikke bare skrive det, men også poste det for de der ute som kanskje trenger å lese det. Det er ikke hjerneforskning det jeg kommer med her, det er ikke nytt i det hele tatt. Men det er uansett viktig med en reminder her og der. Selv får jeg slike tanker ofte, problemet mitt er at jeg får dem også smaker jeg litt på dem, før jeg lar dem gå. Det jeg egentlig burde gjøre å skrive dem ned, for egen terapi om ikke annet, men også får å minne resten av gjengen på at vi alle kjenner på en uforklarlig smerte i brystet noen ganger og at det er helt normalt.

Når jeg tar meg tiden til å skrive ned tankene mine, gjør jeg sjeldent noe mer med dem. Grunnen til at jeg ikke poster slike innlegg er kanskje fordi jeg syns de blir så klisjéaktige. Men så kommer jeg på at jeg ikke skal unngå å gjøre ting fordi jeg er redd for hva andre vil mene. Også har jeg jo denne plattformen. Hvor jeg kan skrive akkurat det jeg vil. Og dere som leser det, dere stoler jeg på en måte på. Dere er jo fortsatt her og hadde sannsynligvis ikke giddet å lest dette om dere ikke likte meg noe særlig. Det er veldig mye mer waste of time å lese blogginnlegget til en person man ikke liker, enn å stalke dem på instagram. Derfor er det bare de aller godeste som har kommet seg helt hit i innlegget. Vel jeg liker dere også ♥ Ta vare på hverandre og vit at du ikke er alene om å føle det tungt fra tid til annen. Det er millioner av oss. Her er forresten sangen. GOD HELG, gjør noe fint for deg selv og prøv å se verden fra en annen vinkel om du ser den fra en dårlig vinkel for tiden. Det går mot lysere tider, husk ♥

 

PÅSKEHILSEN FRA RØROS

GOD PÅSKE ♥ Jeg har vært borte fra bloggen lenge, til og med vurdert å komme med et hejdå-innlegg og bare legge ned hele greia (sad story). Men her er jeg, klarer ikke helt å holde fingrene fra fatet, selv om det har vært deilig å legge det til side for en stund.

Det er endelig påskeferie! Jeg og A sto opp litt for tidlig i morges til at vi tok ferie i går kveld – vi var på 3T Ranheim klokken åtte, deretter dro vi hjemom for å dusje og spise en kjapp knekkebrød-lunsj, før vi hentet broren til A og satte kursen mot Røros med hver vår latte fra Dromedar, to sweet chilli og en karamell.

Vi stoppet en tur på Ridalen, tok skiene fatt og turet bort til hytta til svigerfar. Der ble det grillings og god stemning med hele familien. Etter jeg fikk høre at tennissokker ikke var det beste å gå på skitur i, lånte et par ullsokker og fikk følelsen såvidt igjen i tærne, gikk vi turen tilbake til bilen og kjørte videre til hytta på Røros.

Jeg har forresten fått meg en skikkelig blåveis og ser sånn ut på påskeferie med svigers. Vet liksom ikke om folk ser rart på meg fordi jeg glemmer munnbind på butikken (ikke påbudt her) eller fordi det ser ut som jeg har glemt øyenskygge på det ene øyet. Det var en albue på håndballtrening, som sprengte alle mine blodkar over øyet.

Får venne meg til å gå med solbriller til øyet er normalt.

Nå er vi fremme på hytta midt i Røros sentrum og skal være her til fredag. Håper alle får en superfin påskeferie. (Vi blogges♥)

Et ærlig innlegg om følelser

Jeg kjenner jeg har en trang til å skrive om kontrasten mellom de sidene av livet som får det til å kjennes som jeg svever på skyer og de sidene som er vanskelig å prate om og vise frem. Jeg skulle ønske jeg bare kunne tatt et bilde av tankene mine, istedenfor å prøve å sette ord på dem, fordi det gjør det så mye vanskeligere. Jeg søker ikke sympati med dette innlegget, jeg vil bare være ærlig og si at livet ikke alltid er en dans på roser. Sosiale medier har skapt en plattform hvor man i stor grad viser frem de fine øyeblikkene, og det er fint det, så lenge man har bakkekontakt og kan være ærlig om at det ikke er det eneste livet består av. I hver fall når man har en følgerskare og et ønske om å være et godt forbilde. Helt enkelt for ikke å skape et skjevt bilde av livet og en redigert versjon av sannheten. Jeg lager ikke en youtube-video av at jeg gråter av ingenting og hulker så pusten galopperer ukontrollert. Selv om det noen ganger er det jeg gjør når jeg er skikkelig nede. Jeg poster ikke disse innleggene som jeg skriver for meg selv, hvor jeg blottlegger meg totalt og lar ord sette mening på tanker. Selv om det noen ganger er det jeg gjør når jeg ikke får sove. Jeg fortrenger rett og slett de episodene som jeg ikke vil ta innover meg at er en del av meg.

Jeg har inntrykk av at folk vil følge med på en inspirerende hverdag, med en stå-på-vilje og et hardt emosjonelt skall. Men selv er jeg av den oppfatningen av at jo mer man viser frem en plettfri versjon av livet, desto mer slås det sprekker på innsiden hos den som fronter det. Jeg er både høyt oppe og langt nede, jo eldre jeg har blitt, desto lengre fallhøyde har jeg erfart. Jeg kan kjenne en lykkerus i det ene øyeblikket og i det andre er den lykken bare et fint minne. Det er helt greit, sånn er livet. Hadde jeg følt at alt var enkelt og tilnærmet perfekt hele tiden ville det betydd at jeg forble i komfortsonen. Det er for tidlig å flytte inn i komfortsonen, synes jeg. Jeg kjenner meg lykkelig når jeg er med familie og venner, har fri og er på hyttetur og ikke har verken jobb eller skole å bekymre meg for, men for meg er ikke det en livsstil. Når jeg blir gammel og grå, kan jeg flytte til syden og sitte med en paraplydrink i en bekymringsløs hverdag, men skulle jeg gjort det nå ville det sikkert stresset meg mer enn faktisk å få orden i rotet og ta styring på det livet jeg lever. Det er klisjé, men sant som de sier at komfortsonen er en fin plass, men det vokser ingenting der. Når jeg ligger søvnløs om natten med små saltvannstårer rennende gjennom smilerynkene og ned til hårfestet, så vokser jeg. Når jeg flytter til ny by og kjenner savnet etter å bo hjemme, når jeg leser pensum eller går på jobb istedenfor å sove lenge og se serie hele dagen, og når jeg går ut på håndballbanen en dag jeg kjenner meg like robust som en falleferdig kvist, så vokser jeg. Det handler om å finne den balansen mellom å holde det gående samtidig som man unngår å gå på veggen. Det kan være vanskelig å finne den grensen, men for å gjøre det må man ta eierskap over følelsene sine, lytte til kroppen og lære seg å kjenne seg selv.

Noen ganger føles det som at jo lengre jeg svever, desto hardere blir landingen. Ta for eksempel vloggen jeg postet på søndag, etter å ha vært i hjembyen og møtt venner, familie, kjæresten og virkelig kjent på en lykkerus .. – kræsjlanding i det jeg kom tilbake til realiteten. Og da mener jeg realiteten som i sin rette betydning er livet mitt, som jeg setter sånn pris på egentlig. Det er bare kontrasten som blir så tydelig. Jeg fikk skikkelig knekken, og når man har det så fint og fremstiller et liv som sier det samme så kan det være vanskelig plutselig å ta av seg masken og være ærlig om alle nedturene som omringer lykkerusen og faktisk skaper den. Jeg ville jo ikke kjent på den om den var konstant, rusen altså. Det er en kontrast, men en balansegang. Det er gulrøtter og nidar favoritter, filmkveld og intervaller, studier og hobby, jobb og fritid – og i denne sammenheng en fremstilling av et perfekt liv på instagram og realitetens oppturer og nedturer.

Jeg får noen fine kommentarer om at jeg er inspirerende og at dere faktisk liker å lese det jeg skriver, høre om livet mitt, hvordan det er å flytte til ny by og starte på et nytt lag. Nå kan jo dette oppleves som en advarsel mot å gjøre det, men tvert i mot, jeg velger det helt selv av den grunn at jeg vil vokse som menneske. Jeg vil bare ikke fremstille det som en knirkefri opplevelse som igjen kan føre til at hvis noen av dere gjør det samme og sitter med de samme tankene, at dere føler dere alene om å kjenne på skammen over å ha alle verdens muligheter liggende foran dere og likevel kjenne en bismak av at noe mangler.

Om jeg kommer til å angre i morgen tidlig på at jeg etter tre timer med mislykkede forsøk på å sovne, skrudde på lyset og satte meg opp med macen i fanget for å skrive dette, ja – det gjør jeg nok, men hadde jeg ikke gjort det ville jeg aldri skrevet det. Det ville blitt med tomme tårer og et ønske om å dele de flere sidene ved livet. Jeg er på mange måter lykkelig og dette er på ingen måte et rop om hjelp, det er bare det at dette er min plattform hvor jeg deler om mitt liv til dere, på et dypere plan enn det dere ser på instagram. Tenkte bare det var greit å nevne det. God natt ♥

Budsjett og glutenfri heaven

God lillelørdag! En recap på dagen i dag – det er sol og blå himmel, rett over 0 grader, med andre ord STRÅLENDE vær her i Sola. Vi har fri fra håndball i dag, men jeg og Maja turer nok oppover til hallen og kjører fotarbeid og kortintervall i løpet av ettermiddagen.

Til nå har jeg sittet på hjemmekontoret mitt og jobbet, samtidig som det gikk opp et lys for meg. Det er januar, (nytt år – nye muligheter osv.) og med det har jeg bestemt meg for at jeg skal prøve å få bedre kontroll over økonomien min. Det er kanskje mitt eneste nyttårsforsett. Så nå sitter jeg på nett og prøver å finne den beste malen til mitt personlige budsjett. Jeg vil prøve å spare mer.

Det fører meg over til det andre jeg har gjort hittil i dag. Jeg skulle bare en tur på butikken, for å kjøpe en mango til en tenkt mangosalat som tilbehør til dagens middag, nemlig thaigryte fra Grønne Folk. Dette var forresten to minutter etter at jeg hadde sittet hjemme og laget budsjett, hvor jeg innså at jeg bruker mye penger på mat. Jeg gikk inn i butikken med den innstillingen og den visjonen at jeg skulle ha kun én mango. Rett inn, mango, rett ut. Kan da ikke være så vanskelig?

Første hindring: de har ikke mango. Det ligger tre brune, fluespiste tempurputer over skiltet med mango, så nei de har ikke mango. Jeg tenker “synd! da får jeg bare gå ut igjen da!” samtidig som beina beveger seg i motsatt retning av utgangen, og jeg vet hva jeg skal. Ny butikk skjønner dere, så jeg må jo sjekke ut det glutenfrie utvalget. Det gjør jeg alltid i en ny butikk.

Jeg tror ikke dere skjønner, altså dere som ikke har glutenallergi skjønner hundre prosent ikke dette, men dere brødre og søstre som ikke kan spise tempura scampi, vårruller, kvikk lunsj og oreo-iskrem, dere vet følelsen. Jeg gikk inn i en verden av glutenfritt!! En verden = tre vegger med glutenfrie produkter. Men også produkter jeg aldri har sett før! Det er så gøy det.

Dette var de to minste hyllene, men med flest nye ukjente produkter. Haha jeg må slutte å nørde så gæli, men jeg syns det er interessant. Det er forresten på Coop Mega Sola.

Jeg kjøpte ikke alt nytt, men noe. En havrekjeks som minnet meg om Bixit, en müslibar – begge lure å ha i treningsbaggen. Tortellini!! De hadde både med spinat og spekeskinke. Det har jeg bare sett i Sverige tidligere. Berit Nordstrand sin granola er forresten veldig god og sjokolademoussen kjøpte jeg bare fordi den var uten sukker, så hvis jeg får cravings en kveld kan jeg mikse sammen den.

Look how cute they are.

Så innkjøpet gikk litt over planlagt budsjett, but so be it. Noen går over budsjettet når det kommer til festing, reising, interiør og klær, for meg er det all about the glutenfree foods. Takk for i dag ♥

kampdag og arme riddere

God søndag!♥

I dag er det endelig tid for årets første kamp og min første kamp i gul drakt. Vi møter Rælingen på vår hjemmebane. Forhåpentligvis blir ikke denne også utsatt i siste liten. Jeg og Maja har i hvert fall rukket å gjennomføre en eksplosiv økt for å få kroppen i gang og ligger nå på sofaen og slapper av med en liten lunsj og serie, før vi må lappe sammen noe kampmat om en time, tre timer før kampstart. Det blir kylling- og pastasalat, as always.

Meanwhile, hvis noen er keen på en magisk frokost eller lunsj, som smaker himmelsk og er superenkel å lage – FRENCH TOAST mine venner. Jeg lagde det i går og det bragte fram barndomsminner, skjønner ikke hvorfor jeg ikke lager det oftere. Anbefales!

an avocado toast kind of day

GOD FREDAG! Jeg føler denne uken har vært ekstremt lang. Var jeg hjemme i Trondheim i forrige uke liksom? Føles ut som en evighet siden haha… Men heldigvis har uken vært fin. Søndag reiste vi hjem til Sola etter nyttårshelgen og spilte treningskamp mot Ålgård, et førstedivisjonslag. Fra mandag hadde vi fokus på Aker, som vi skulle spille mot på onsdag. Men etter pre-match-workout og innkjøp av kampmat på onsdag fikk vi beskjed om at kampen ble utsatt på grunn av corona-smitte. Jeg har aldri opplevd å få beskjed om at en kamp blir utsatt, på samme dag som den skal spilles, bare noen timer før.

In fact så fikk vi beskjed om at alle de tre neste lagene vi skulle spille mot er innblandet i en corona-trekant og at vi kanskje må vente to uker på første kamp. Nå ser det heldigvis ut som at de har tatt hurtigtester og fått negative resultater, og at vi spiller mot Rælingen som planlagt førstkommende søndag. Vi må vi nok forberede oss på at ting kan endres underveis og at alt ikke vil gå som planlagt denne sesongen, likevel er vi heldige som får holde på med idretten vår, til tross for pandemien.

I morges dro jeg og Maja og trente på styrkerommet i hallen. Treningssentrene er stengt her i Sola, derfor trener vi der nå. Skal absolutt ikke klage på det. Etter trening dro vi hjem og lagde avokadotoast til lunsj, dynket i smør som dere ser. Vi har begynt på en ny serie, Ulven kommer på NRK. Så det er det eneste vi i kollektivet har gjort i dag. Vi har håndballtrening nå klokken tre, så blir det endelig fredagskveld. Oppskrift på lunsjen nedenunder.

Varm opp en panne med mye smør og stek brødskivene.

Lag guac av avokado (vi brukte to hele avokadoer på 6 brødskiver) litt salt og pepper, cherrytomater i små biter, litt limesaft og finhakket hvitløk og til slutt en dæsj rømme. I tillegg til to kokte egg i 7 min. MMMmmmmmmmm.

Ønsker dere en fin dag videre og god helg! ♥

Første side i dagboken 2021

Godt nyttår venner ♥

Jeg har tatt med litt vel lang tid off, I know. Men det har føltes riktig. Det har vært mye å tenke på siden jeg flyttet. Det høres goofy ut, men jeg får faktisk kjenne på alle kriker og kroker av følelsesregisteret mitt. Jeg prøver å balansere på en tråd, samtidig som en del av meg vil hoppe bortover lett på tå og en annen vil la meg falle. Jeg kjenner på savn, noe jeg både elsker og hater. Takknemlig for at jeg elsker noe så høyt at det gjør vondt å være langt unna, samtidig som jeg til tider ikke fatter at det er noe jeg velger helt selv. Herlighet, respekt til de som takler og har taklet avstandsforhold over lengre tid, det er noe jeg før sa med sikkerhet at jeg aldri skulle ha noe av. Det er faktisk ikke så ille, det er verst i starten, men det er bare fordi man har det så utrolig fint når man er sammen. Det er trist å forlate fordi man vet hvor fint det er å våkne med den personen, noe man kanskje tar for gitt. En ting er sikkert, jeg tar ikke det for gitt lenger. Er det noe det forrige året og starten på det nye har lært meg så er det at alt kan skje. Jordskjelv som oppstår langt borte, skred som oppstår så innmari nære og en pandemi som rammer oss alle i stort og smått.

Jeg hadde en skikkelig fin juleferie, med en svipptur tilbake til Sola for tre håndballtreninger og tilbake til Trondheim nyttårshelgen. Det ga meg mye overskudd. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til skolen starter igjen, det kan være vanskelig å komme tilbake til noe, uansett hva det gjelder. Om det er jobb, trening eller andre ting som man har vært borte fra en stund. Jeg har en tendens til å skyve ting unna når jeg ikke vet hvordan jeg skal angripe det, helt til jeg innser at det ikke vil gå bort, at det vil ligge å murre i tankene mine, spesielt når jeg legger meg om kvelden. Sånn som med dette innlegget. Jeg hadde egentlig slukket lyset, begynte å tenke på pusten og tenke på at jeg ikke skulle tenke noen tanker, bare sove, men så kjente jeg på trangen til å skrive. Nå har jeg tømt både følelser og tanker som satt inne, så kanskje det blir enklere å sove nå. Her er noen bilder fra den siste, fine tiden med jul og nyttårsfeiring.

En skål for nytt år, litt trøtt, med maskara under det ene øyet, kvart over tolv på nyttårsaften, og god natt fra meg ♥

karantene, karakterer og knekken

Hi loves ♥

Jeg har vært mye inn i eget hode de siste dagene. Vært opptatt med å bli ferdig med alle julegavene, ventet på eksamenskarakterer, hatt fokus på å lære meg nye trekk og system på håndballbanen og planlegge juleferien i forhold til en kjæreste som sitter i karantene og en jobb som krever at jeg flyr frem og tilbake et par ganger i romjula (håndball seff). Det er om å gjøre å få disse greiene ut av hodet så jeg kan senke skuldrene når juleferien omsider kommer.

For å går litt dypere inn i problemstillingen(e). Jeg var ferdig med alle julegavene, trodde jeg, helt til jeg fikk en mail om at “leveringen er forsinket og kommer ikke fram før i januar”, great. Ut å prøve på nytt. Det går mye tid til å handle julegaver eller?? Men jeg har troen på at det blir verdt det når man får se ansiktet på de som åpner dem – eller ikke får sett det.. Noe som bringer meg over på neste punkt, nemlig en kjæreste i karantene. Jeg skal uansett feire jul på Røros, så får ikke feiret jul med han, den kjipe delen er at han kanskje ikke får feiret jul med noen, hvis han blir sittende i karantene. Han har nemlig vært i kontakt med en smittet person, og sitter derfor i karantene til han får resultatet. Jeg gidder ikke at den testen viser noe som helst annet enn negativt. Jeg gidder ikke at jeg ikke får sett han før neste år. Gidder ikke tanken engang. Så ja skuldrene mine toucher snart øreflippene og jeg er svært tilbøyelig til å ta til tårer når jeg føler for det. Ellers god jul haha. Faens negativ. Det kunne så absolutt vært verre, en av oss kunne vært stuck i utlandet, vært syk eller verre – og jeg er helt sikker på at det er mange som kjenner seg igjen i stress og stadig endringer av planer fram mot nyttår. Vi må bare stå sammen (virituelt eller med minst en meter i mellom), holde fast ved det som kjennes trygt og godt og være takknemlig for det vi har. Forresten så snur sola i dag og vi går mot lysere tider. That’s something.

Meg som prøver å beholde roen ved å drikke te og ta en av de mange ansiktsmaskene fra Body Shop kalenderen. Dette var en kaffemaske. Julestemningen er ikke til å ta og føle på. Men jeg prøver å huske å høre på julemusikk og ikke ny hiphop, og tenne røde duftlys i leiligheten.

Hvordan går det med dere for tiden?♥

Mine julegaveønsker

Jeg ble spurt om å lage en liste med mine julegaveønsker, så jeg lagde en kollasj med ting jeg kom på. Noe av det er dyre ting, så det er jo ikke noe jeg forventer å få, men det er fine ting som jeg har på den lille ønskelisten min.

Ting jeg ønsker meg til jul i år er blant annet parfyme fra Byredo, sminkefjerner-balm og ansiktskrem fra Clinique, boken til Sophie Elise, joggedress fra Juicy Couture og Holzweiler, smykkeskrin, tøfler, hodetelefoner, badekåpe, duftlys og kremer fra Rituals, øredobber og ringer fra Maria Black, Maanesten etc ♥

Har dere noen spesielle julegaveønsker?