Det var det jeg søkte opp på vei til matbutikken etter skole og trening på torsdag ettermiddag. Gira på helg og gira på å lage noe godt. Så jeg handlet inn til det. Og har du sett så ble det servert både cookies og kaffe hjemme hos meg i dag i ett-tiden. Og når jeg sier hjemme hos meg så betyr det hjemme hos meg og A♥ – jeg husker ikke om jeg nevnte det, og jeg leser heller ikke innleggene mine om igjen, men jeg har i hvert fall flyttet inn hos han. En pågående prosess ettersom jeg ikke akkurat er effektiv av meg, men det er uansett veldig hyggelig.
Han er borte i helgen, så i natt sov Hanna over her etter at vi hadde vært på bursdagsparty til Sanne kvelden før, på fredag. Det er digg å ha en god, gammeldags sleepover igjen for å minne oss på at vi fortsatt er unge, gærne kids. Neida, vi følte oss relativt fornuftige da vi dro rett hjem etter byen, med nattmat, og var i seng klokka 02.00.
Vi sov til vi våknet og det var så godt!! Det ER så godt. Sorry caps lock, men det er det. Å våkne av fuglesang (for en klisjé) eller av sollyset inn ruta, det må være på topplista over ting jeg setter sjukt pris på her i livet.
Etter et par timer kom Trine på besøk og da satte jeg i gang med cookiesene, som var hele poenget med innlegget her. Jeg tenkte jeg skulle dele oppskrift, for de ble så gode! Og glutenfri selvsagt.
Som sagt så søkte jeg opp det som står i tittelen på innlegget og så brukte jeg oppskrift fra glutenfrihet.no:
100 g smør, romtemperert eller mykt
70 g hvitt sukker
70 g brunt sukker
1 ts vaniljesukker
1 egg
150 g glutenfritt mel
1/2 ts bakepulver
1/3 teskje salt
100 gram sjokolade, grovhakket
Jeg blandet sammen sukker, smør, vaniljesukker og egg med en visp. Deretter blandet jeg inn melet, bakepulver, salt og mørk sjokolade. Stekte på 175 grader i ca 12 min.
Så enkelt og så godt da! Ikke sunt målt i kalorier, sukker og fett kanskje, men sunt for hue og humøret på en regnværsdag. Det var faktisk ikke så ille vær i dag, men jeg har bare vært inne og ryddet i klær – det vil si steamet, fotografert, solgt og levert (!) – spist cookies, hatt besøk av venner og slappet av med kompani og taco for 1. En skikkelig deilig lørdag spør du meg da.
Jeg har hatt en del slike dager, det er tungt å si, men de siste par årene. Jeg vet ikke hva det kommer av, men det har oppstått i takt med pandemi og nedstengning. Spesielt den aller første runden, da var det ille. Men helt ærlig tror jeg ikke det har blitt så mye bedre, det bare var så sjokkerende første gangen det skjedde. Jeg har aldri vært en person som våkner opp nedstemt uten grunn. For meg virket det veldig rart å skulle være trist uten at noe trist har skjedd. Nå kan den følelsen bare komme helt ut av intet.
Noe av det som gjør at jeg våkner opp med en følelse av ubrukelighet er nok at hjemmekontor og hjemmeskole, som har vært en stor del av hverdagen min den siste tiden, for de som ikke har det, kan fremstå som veldig enkelt. Og det skjønner jeg. Jeg står opp, lager meg en god frokost og sitter i joggisen foran pc-en hele dagen. Men det tærer på psyken. Noe så innmari.
Jeg våkner opp nå med et indre stress fordi jeg ikke føler jeg har gjort nok, ikke dratt nytte av at tiden har stått stille i pandemi. Jeg har sløst med tiden, noe av det aller værste å sløse med. Samtidig som vi ikke har fått lov til å reise, eller være fysisk til stede på skole og jobb, så kan jeg ikke la være å stresse over at jeg ikke har opplevd ting, vært sosial eller lært nok. Det har rett og slett vært en påkjenning for psyken at jeg har blitt fratatt ting som var en selvfølge før, og dermed har ikke hodet og kroppen snakket godt nok sammen, og det har dermed blitt en ubalanse der.
Jeg føler ikke jeg har blitt noe smartere de siste par årene, men sannheten er at jeg har lært mye. Jeg har lært mye om meg selv. Mest sannsynlig har jeg lært mye om andre også, fordi jeg tror flere sitter inne med slike tanker, som jeg ikke skjønte meg helt på tidligere – som hvorfor er jeg trist nå? hvorfor gråter jeg uten grunn? hva er galt med meg? Svarene har jeg ikke, men for min del hjelper det å drite i andres meninger om hva jeg gjør eller ikke gjør. Å bruke tiden jeg har til overs, produktivt. Legge bort telefonen, puste, gå en tur, gjøre ting for meg selv, for at jeg skal få en bedre dag. Mindre effektiv og mer produktiv, mer av de viktige tingene.
For selv om det føles ut som tiden har stått stille, så har vi modnet og kjent på ting vi ikke har kjent på før. Vi blir sterkere av det.
Jeg skrev det innlegget før frokost i morges, mens jeg enda satt fastlåst i mitt eget hode. Heldigvis har jeg gode venner rundt meg, som jeg kan prate med om slike ting. Det hjelper. Og på et eller annet tidspunkt, tre timer senere, bestemte jeg meg for å lage meg en god dag. Det er ikke alltid enkelt, veldig mye lettere sagt enn gjort, men det går an hvis man bestemmer seg for det.
Jeg hadde forelesning først (på Zoom åpenbart..), og med en gang den var ferdig tok jeg på meg løpesko med pigger, en gammel løpejakke og noen hansker, skrudde på en energisk spotify-liste og bega meg ut på joggetur. Det tok fem minutter før halsen brant i kulda og jeg bantes over at jeg ikke hadde meg buff, så jeg snudde. Det var første forsøk. Jeg kom inn igjen, pakket treningsbagen og dro på 3T. Forsøk nummer to. Det gikk veldig mye bedre. Jeg løp på mølla i 40 minutter og kjente jeg ble så mye lettere, om ikke i beina, så hvert fall i hodet. Det var tungt som faen, men det føltes så bra etterpå.
Da jeg kom hjem tok jeg meg en varm dusj. Så lagde jeg meg en fargerik og sunn lunsj. Deretter ryddet jeg litt hjemme og dro og kjøpte meg en body lotion, en dagkrem og en ansiktsmaske fra The Body Shop. Jeg sier ikke at man må kjøpe nye ting for å føle seg bedre altså, men jeg trengte en ny ansiktsmaske og jeg trengte å slappe av med en ansiktsmaske (og noen ganger skader det ikke å unne seg noe nytt heller).
Så nå sitter jeg her med denne ansiktsmasken og kjenner at det faktisk ble en bra dag, til tross for en trassig morgen. Jeg skulle ikke publisere dette innlegget egentlig, jeg skrev det for min egen del. Men så ble det jo faktisk en fin slutt på det, så jeg tenkte kanskje at hvis noen der ute trengte å lese det, så er det vel bare fint å dele.
Denne lunsjen må jeg egentlig dele oppskrift på, for FY flate det var digg.
Jeg holder på å flytte inn til kjæresten, så det er en del ting som skal fraktes frem og tilbake fra leiligheten min.
Og sist men ikke minst, dagens lille innkjøp som gjør meg glad ♥
Dyster overskrift altså, det var ikke meningen å åpne med en sånn bummer. Men selv om høsten er fin og brun/oransje, helt nydelige farger skal jeg være ærlig, så ser man ikke mye til de fargene klokken åtte om kvelden. Nå sitter jeg klissvåt i håret, kald, kun fra å gå ut av bilen og inn ytterdøra, hjemme hos A. Har litt vondt i magen etter å ha gått i dressbukse med stramt belte over vomma på jobb i hele dag. Okei nå er jeg ikke 100% sikker på at vomma faktisk er et ord, men vi jentene bruker det om den søte delen av magen som stikker litt ut nederst når man er oppblåst (eller litt hele tiden, who cares). Bloated er vel det de kaller det på youtube.
Jeg fikk i hvert fall en trang til å plukke opp blyanten, eller åpne macen da som man sier i 2021 – og skrive. Og når jeg får den følelsen så er ikke det noe jeg kan ta senere, nei da må jeg bare la fingerspissene trykke seg over tastaturet. For så fort jeg stopper opp og leser gjennom, så kommer jeg til å hviske ut alt og late som at denne øyeblikkelige trangen til å skrive aldri eksisterte.
Jeg har det uansett bra om dagen for de som lurer. Det vil si dagene går i en fei og ukene er basicly helt like. Det er noen små ting her og der som gir dem litt variasjon, som for eksempel å prøve noe nytt på trening, eller dra ut å spise, enten det er lunsj eller middag. Forhåpentligvis er det kanskje også en familiebursdag eller noe som er grunn til å feire som kan spice opp uka litt.
I går, onsdag, bråvåknet jeg av vekkerklokken og var så trøtt på vei til jobb at jeg vurderte å sette ned foten og si at jeg var syk. Det føltes sånn. Jeg vet ikke om det var den ene episoden for mye av Kastanjemannen kvelden før, eller om jeg dro med meg korona fra Sverige sist helg, eller om det rett og slett er en liten vinterdepresjon som spiller meg et puss. Men jeg kom meg på jobb og dro faktisk på en Tabata time kvart over fire.
Litt cameltoe der men det går bra.
Det gjør det enklere å komme seg på trening etter jobb når alt er i samme bygg, det skal sies. Senere på kvelden dro jeg og A ute og spiste middag en kompis av han, og damen. Veldig hyggelig og det var liksom denne ukas happening.
En Underberg der fordi både jeg og A føler oss litt groggy i halsen. Kvelden før sto vi å gurglet sprit (og spyttet ut) for “å drepe” bakteriene. Jeg vet ikke hvor godt den teorien vår funker, har strengt tatt blitt verre.
Vi spiste på Le Bistro. Anbefales for dere som bor i Trondheim, nydelig mat og drikke der. Jeg spiste kamskjell og hjort, og fikk glutenfritt brød uten å spesifikt spørre om det, det er et pluss.
Ellers, andre ting som har skjedd denne uken. A tok en ny tatovering. Så jeg var med som støttespiller helt til de faktisk skulle begynne å tatovere, da måtte jeg dra på jobb. Heldigvis dro jeg på jobb, da selve tatoveringen tok TRE timer (!) jesus det hadde jeg ikke hatt tålmodighet til.
Vel, det var litt om den siste uken min. Håper dere har det bra og ikke lar mørket gå for hardt inn på dere i disse dager. Husk å gjør litt ting her og der som gjør dagene O.K. Jeg heier på oss ♥
August er her og sommeren nærmer seg endestasjonen, det vil si at ferien snart er over og hverdagen enten kommer sigende langsomt slik at man rekker en slags omstilling, eller så kommer den med et brak fra en bakfull søndag til tidligvakt mandag, i verste fall. Jeg hater å være negativ, men that’s life. Og det er greit, alle kjenner på det i større eller mindre grad. Noen gleder seg til å begynne på jobb og skole, ikke noe som er bedre enn det, men for dere (oss) andre som er litt skeptisk til hva som møter oss – det kommer til å gå fint!
Det som er viktig i denne fasen er at man husker å sette pris på alt det fine man har opplevd i sommer og omgjør det til drivkraften som får oss tilbake i rutine igjen (helst fort som faen). Det går fra rundstykker, avokado og eggerøre, til havregrøt og tran-tabletter, fra å sove til kroppen er uthvilt, til å ville slenge vekkerklokken, som ødelegger en hver morgenstund, i veggen. Fra å ha tid til overs, til ikke å ha nok timer i døgnet. MEN hør da. Rundstykker med egg og avo smaker ikke like godt om man spiser det hver dag, det samme gjelder det å sove bort dagen, eller det å ha for god tid, det blir kjedelig i lengden. Trust me I know, jeg har hatt ferie i mange nok uker til at jeg blir stresset av å ha for god tid nå. Jeg må tilbake på jobb og skole for å få hodet mitt på riktig kjør.
Det som er cluet er å gjøre hverdagen fin nok, så man slipper å gå hver dag å glede seg til neste ferie. Derfor, om morgenstund med kaffe og havremelk er det som gjør dagen din (min), så må du bare legge det inn i planen og stå opp litt tidligere for å rekke det før jobb, for eksempel. Alt er mulig så lenge man prioriterer riktig. Legg inn tid til å lage en god middag etter jobb, gå en tur eller se en serie (bok helst, men det skjer ikke) før du legger deg. Jeg vet ikke, alle er forskjellige, men vi har alle noe vi setter pris på i hverdagen som det er viktig å holde fast ved.
Og når det gjelder trening. Trening er ikke alltid gøy, i noen perioder er det til og med det motsatte. Spesielt etter en periode på latsiden, å plutselig skulle bli helt maniac på treningsfronten er ingen god ide. Men å starte i det små, gjøre det for din egen del, finn det som gir deg overskudd i hverdagen. For min del er det gruppetimer akkurat nå. Og nei man trenger ikke ha verken rytme, kondisjon eller koordinasjon for å prøve seg. Det finnes timer for alle. Jeg kan anbefale 3T-sterkere (for dere som bor i Trondheim) for en enkel og fin styrkeøkt, helt uten hurtighet eller avanserte øvelser. Du gjør alt i ditt eget tempo, med din egen vektstang. Yoga for nybegynnere er også en nydelig start, bare det å komme seg over dørstokkmila, utfordre de sosiale antennene og utvide komfortsonen. Det er trening i det også – mental trening, som er minst like viktig som den fysiske. Det ene er avhengig av det andre for å fungere optimalt.
Man kan se så negativt man bare vil på det at ferien er over, men det hjelper ingen og virkeligheten vil fortsatt være der. Herlighet jeg er ikke bekymret. Det høres ut som jeg gruer meg skikkelig, sannheten er at jeg gjør ikke det, jeg gleder meg til å komme tilbake i rutine, møte studybuddies og nye kolleger, trene og spise godt. Jeg ikke hvem som trengte å høre det her, kanskje var det bare meg, men jeg håper dere også gleder dere til hverdag igjen ♥
Hei dere! Jeg filmet noen klipp fra uken før første eksamen, som er helt tilbake til midten av mai. Ja, jeg bruker ett år på å ferdigstille en vlog 🙂 SAMMA DET. Den inneholder litt diverse, som blant annet min første coronatest, ny hårfriss, kampdag og Chiquelle-haul (link til plaggene finner dere i beskrivelsen under videoen på YT). Håper dere vil se den og gi meg gjerne en tommel opp!! Masse kjærlighet fra meg!
Sommeren er her, og selv om det regner i Sola i dag, har jeg en forventning om norsk sommer fylt med sol og varme. Det fortjener vi!! Jeg vil sprade rundt i bikini under korte skjørt og strandkjoler, med solhatt og sandaler. Oog i den anledning har jeg valgt ut mine favoritter til strandsesongen fra Hünkemoller. Jeg har vært innom både fysisk butikk og nettbutikk og det er så mye fint – comfy undertøy, sexy undertøy og et stort utvalg badetøy er å finne nå.
Dette supersøte bikini-settet kommer i to ulike varianter i underdelen, en string og en vanlig truseform. Greit å kunne velge mellom en tiiiny en på båttur med venninner og en litt større en på saft og vafler til mormor i sommer. Den kommer også i rød og hvit stripet.
Utrolig fin og klassisk shape på denne bikinien. Fargen er også nydelig.
Denne fargen er jeg så svak for! Det eneste problemet er at huden min er samme farge. MEN det holder meg ikke tilbake fra å kjøpe bikinier i denne fargen år etter år. Nydelig form på denne bikinien også, must say. Trusa er brazilian, en mellomting mellom string og vanlig (tror jeg?).
Så over til en nydelig badedrakt. Perfekt til morgenbadet, kveldsbadet, ved bassengkanten eller om man (i mitt tilfelle) lett blir solbrent på magen. Den kommer også i bikini-sett.
De har også annet strand-tilbehør, som kjoler, oversized skjorter, sandaler, solbriller og strandbager.
Og til sist, min favoritt-underdel, denne bikinitrusen som er litt høy i livet. Nyydelig form på både over- og underdelen. Kommer også i grønn.
Som sagt så har de mye mer enn bare bikinier, sjekk ut nettsiden deres for alt du trenger av undertøy, badetøy og tilbehør. De har også plus-size badetøy, så de har noe for alle former og fasonger!
Hei gjengen! Herregud det er lenge siden sist!! Rart å tenke på. Jeg ble ferdig med siste eksamen på onsdag og kunne endelig fylle hodet med andre tanker enn fagbegrep og fuckings tankekart på størrelse med spisebord. Jeg har hatt god tid i mellom de tre eksamenene jeg har hatt, men det har blitt dratt ut over en så lang periode?? Blir jo gærn i hodet av å holde på så lenge. Den første eksamen hadde jeg i mai og da var jeg syk for første gang på over ett år. Jeg filmet noen klipp fra de dagene som det kommer en vlog av. Syk på eksamen var ikke særlig gøy, så karakteren ble deretter, men det er helt greit. Jeg fikk en C, bare sånn at folk ikke skal dø av nysgjerrighet på hvilken karakter jeg er litt skuffet over, men samtidig veldig likegyldig til. Det er min beskrivelse på en god gammaldags C. Gidder ikke vie noe lenger tid på å dvele over den.
Jeg holder også på å filme litt klipp fra denne uka, så forhåpentligvis kommer det to vlogger etter hverandre snart. Dere må gjerne gå inn å abonnere på kanalen min ♥ Denne uka holder jeg på å flytte hjem. Jeg skal jo tilbake til Trondheim. Det er vemodig. Jeg føler meg ikke helt ferdig med Sola, ettersom jeg kom hit med store planer om å spille håndball, noe som ble greit lagt på hylla til fordel for nedkjemping av pandemi. I tillegg har jeg fått meg gode venner på kort tid, som jeg kommer til å savne. Men det blir uansett godt å komme hjem til familien, kjæresten og gjengen min, ingen tvil om det. På mandag leverer jeg bilen min så den blir kjørt til Trondheim, så flyr jeg hjem på tirsdag.
I dag er det lørdag, vi skal ha vår siste lagsfest for sesongen. Og som Nora sa til meg på telefonen i går “dokker har seriøst lagsfest hele tida”, og ja det er stort sett det vi har drevet på med her nede de siste 6 månedene. Denne gangen er det derimot bot-fest som betyr å drikke opp de 40 tusen vi har spart inn på at folk (som meg) glemmer ting, kommer for sent, (snubler I INGENTING gjentatte ganger på banen, wtf) og har på feil farge på T-skjorta på trening. Det er forresten bare en femtedel av det man får bot for her.
Jeg har funnet ut at jeg er en ferieblogger. På dager som dette så husker jeg hvorfor jeg elsket å blogge. Når jeg har gjort meg ferdig med det som ligger foran i prioriteringsrekken, som er typ eksamen/jobb/håndballtrening, så er dette favorittplassen. Nå har jeg ferie og ingenting trenger å prioriteres foran. DEILIG. Og da lurer jeg på hva dere helst vil jeg skal gjøre mest av i sommer, blogge eller vlogge? Gjerne svar i kommentarfeltet! ♥
Hvem vil kjøpe bøker hehe. Selges billig (bortsett fra Tenke, fort og langsomt, den vil jeg faktisk ha).
Hei igjen! Jeg tenkte å vise noen bilder fra dagene som har vært. Det rare med å kutte ned på blogginga er at jeg fortsatt tar like mange bilder og kamerarullen på telefonen fylles på no time. Den eneste forskjellen er at jeg ikke går rundt med speilrefleksen som en ekstra kroppsdel. Jeg husker da jeg hadde med meg den seriøst OVERalt. Det var tider. Nå er det litt enklere å ha kamera og mobil i samme dings.
Jeg var på Røros for to uker siden, med A og to vennepar. Det vil si to av mine bestfriends, Hanna og Trine, med hver sin kavaler. Det var en nydelig helg med finvær og bare god stemning.
Skitur på fjellet og afterski i bakgården, nesten bedre enn afterski i Åre.
Etter helga skulle jeg egentlig tilbake til Sola, men både Frida og Maja hadde plutselig blitt ofre for omgangssyken. Frida i Sola og Maja i Trondheim, så jeg og Maja booket om flyet til torsdag og ble hjemme i Trondheim noen dager ekstra. Det gjorde bare godt. Jeg satt for det meste inne og leste, med et par turer ute i frisk luft og på middag til family.
Nå er vi her nede i Solbyen vår igjen. Det er ikke lenge igjen til jeg skal flytte hjem igjen, så jeg prøver så godt jeg kan å nyte tiden jeg har igjen her. Noen dager kjennes det meningsløst å bo her for å spille håndball, når sesongen er avsluttet på grunn av corona, men man må bare prøve å leve i nuet og sette pris på det man har.
Jeg filmet den uken jeg var hjemme forresten, så det kommer en vlog. Men det tar litt tid nå om dagen, med eksamenslesing og jobb blir det nedprioritert og jeg prøver å se på det som noe koselig jeg gjør når jeg har tid, heller enn å stresse med det. Takk for at dere er tålmodige og henger med ♥ Love you guys.
Vet dere hva jeg er takknemlig for – å ha denne enkle plattformen som jeg kan bruke til å skrive det jeg vil. Jeg skriver for meg selv og dere som tar dere tiden til å lese det. På instagram, snapchat og tiktok er det litt annerledes. Vi scroller oss gjennom explore og ser på ting som trykker på ti tusen ulike knapper på vårt emosjonelle tastatur. Vi kan kjenne på sinne, sorg, ensomhet, glede, lyst, sjalusi, fine tanker om en selv, dumme tanker om en selv, sammenligning av seg selv med andre, osv osv inn i all evighet.. Det skjer så fort, vi rekker ofte ikke å reagere på det vi ser før vi swiper til det neste. Til slutt sitter hjernen igjen med et oppkast av inntrykk som påvirker hvordan vi er og hva vi gjør videre, det trenger ikke en gang være bevisst. Ting har blitt så veldig visuelt. Vi etterlater lite til fantasien på sosiale medier i våre dager, vi får det meste slengt i trynet uten at vi har spurt om det. Hva skjedde med bare å lese tankene som andre folk har skrevet ned? Når ble det for lite action, for stille og rolig å sette seg ned med en bok? Blogg er jo også visuelt, men jeg savner det å skrive. Ikke bare skrive hvor antrekket er fra, men liksom hvorfor valgte jeg akkurat det antrekket? Var det fordi jeg var i godt humør at jeg valgte den rosa genseren, eller kanskje var jeg jævlig nedfor akkurat den dagen, men prøvde iherdig å snu det, og derfor valgte den rosa genseren?
Jeg var langt oppe (dette var i går), langt oppe i lufta, jeg satt med musikk på ørene, trist musikk fordi jeg liker å kjenne ordentlig på tristheten når jeg er litt nedfor, overdrive det litt. Smålig rød i øynene fordi jeg hadde tatt farvel med kjæresten (noe jeg har gjort mange ganger nå), men er veldig glad for at jeg fortsatt syns det er like trist å dra fra han. Jeg så på skyene og tenkte på de som har det vanskelig, de som føler seg ensom og isolert enten det er i eget hjem eller eget hode. Det finnes så mange måter å føle seg ensom på, og man tenker ofte at man er den eneste som føler det slik, men tanken på at man er sammen om å føle seg alene noen ganger, er litt fint. Jeg prøvde å fokusere på oppløftende tanker – hvordan vi selv egentlig kan lage vårt bilde av våre omgivelser, hvordan vi selv kan bestemme hvordan vi møter verden og dermed påvirke hvordan verden møter oss. Jeg tenkte og tenkte, helt til jeg sovnet. 30 minutter etter våknet jeg av turbulens og idet jeg sperret øynene oppe og så ut på den mørkegule sola mellom skyene, kom det på en sang som sa
“just in case my car goes of the highway, or the plane that I get on decides that it’s my last day, I want you to know when you’re alone and you feel afraid, you’re not the only person in the world that isn’t okay”
resten av sangen er nydelig, med en sint undertone som jeg elsker. JUST LIKE YOU – NF. Skru den på høyt i dusjen, i bilen eller på ørene og bare lytt. Jeg kom på det jeg hadde tenkt før jeg sovnet og bestemte meg for at om dette flyet ikke kræsjer i dag, så skal jeg i hvert fall skrive ned mine tanker, og ikke bare skrive det, men også poste det for de der ute som kanskje trenger å lese det. Det er ikke hjerneforskning det jeg kommer med her, det er ikke nytt i det hele tatt. Men det er uansett viktig med en reminder her og der. Selv får jeg slike tanker ofte, problemet mitt er at jeg får dem også smaker jeg litt på dem, før jeg lar dem gå. Det jeg egentlig burde gjøre å skrive dem ned, for egen terapi om ikke annet, men også får å minne resten av gjengen på at vi alle kjenner på en uforklarlig smerte i brystet noen ganger og at det er helt normalt.
Når jeg tar meg tiden til å skrive ned tankene mine, gjør jeg sjeldent noe mer med dem. Grunnen til at jeg ikke poster slike innlegg er kanskje fordi jeg syns de blir så klisjéaktige. Men så kommer jeg på at jeg ikke skal unngå å gjøre ting fordi jeg er redd for hva andre vil mene. Også har jeg jo denne plattformen. Hvor jeg kan skrive akkurat det jeg vil. Og dere som leser det, dere stoler jeg på en måte på. Dere er jo fortsatt her og hadde sannsynligvis ikke giddet å lest dette om dere ikke likte meg noe særlig. Det er veldig mye mer waste of time å lese blogginnlegget til en person man ikke liker, enn å stalke dem på instagram. Derfor er det bare de aller godeste som har kommet seg helt hit i innlegget. Vel jeg liker dere også ♥ Ta vare på hverandre og vit at du ikke er alene om å føle det tungt fra tid til annen. Det er millioner av oss. Her er forresten sangen. GOD HELG, gjør noe fint for deg selv og prøv å se verden fra en annen vinkel om du ser den fra en dårlig vinkel for tiden. Det går mot lysere tider, husk ♥
GOD PÅSKE ♥ Jeg har vært borte fra bloggen lenge, til og med vurdert å komme med et hejdå-innlegg og bare legge ned hele greia (sad story). Men her er jeg, klarer ikke helt å holde fingrene fra fatet, selv om det har vært deilig å legge det til side for en stund.
Det er endelig påskeferie! Jeg og A sto opp litt for tidlig i morges til at vi tok ferie i går kveld – vi var på 3T Ranheim klokken åtte, deretter dro vi hjemom for å dusje og spise en kjapp knekkebrød-lunsj, før vi hentet broren til A og satte kursen mot Røros med hver vår latte fra Dromedar, to sweet chilli og en karamell.
Vi stoppet en tur på Ridalen, tok skiene fatt og turet bort til hytta til svigerfar. Der ble det grillings og god stemning med hele familien. Etter jeg fikk høre at tennissokker ikke var det beste å gå på skitur i, lånte et par ullsokker og fikk følelsen såvidt igjen i tærne, gikk vi turen tilbake til bilen og kjørte videre til hytta på Røros.
Jeg har forresten fått meg en skikkelig blåveis og ser sånn ut på påskeferie med svigers. Vet liksom ikke om folk ser rart på meg fordi jeg glemmer munnbind på butikken (ikke påbudt her) eller fordi det ser ut som jeg har glemt øyenskygge på det ene øyet. Det var en albue på håndballtrening, som sprengte alle mine blodkar over øyet.
Får venne meg til å gå med solbriller til øyet er normalt.
Nå er vi fremme på hytta midt i Røros sentrum og skal være her til fredag. Håper alle får en superfin påskeferie. (Vi blogges♥)
