Hvordan komme seg back on track

August er her og sommeren nærmer seg endestasjonen, det vil si at ferien snart er over og hverdagen enten kommer sigende langsomt slik at man rekker en slags omstilling, eller så kommer den med et brak fra en bakfull søndag til tidligvakt mandag, i verste fall. Jeg hater å være negativ, men that’s life. Og det er greit, alle kjenner på det i større eller mindre grad. Noen gleder seg til å begynne på jobb og skole, ikke noe som er bedre enn det, men for dere (oss) andre som er litt skeptisk til hva som møter oss – det kommer til å gå fint!

Det som er viktig i denne fasen er at man husker å sette pris på alt det fine man har opplevd i sommer og omgjør det til drivkraften som får oss tilbake i rutine igjen (helst fort som faen). Det går fra rundstykker, avokado og eggerøre, til havregrøt og tran-tabletter, fra å sove til kroppen er uthvilt, til å ville slenge vekkerklokken, som ødelegger en hver morgenstund, i veggen. Fra å ha tid til overs, til ikke å ha nok timer i døgnet. MEN hør da. Rundstykker med egg og avo smaker ikke like godt om man spiser det hver dag, det samme gjelder det å sove bort dagen, eller det å ha for god tid, det blir kjedelig i lengden. Trust me I know, jeg har hatt ferie i mange nok uker til at jeg blir stresset av å ha for god tid nå. Jeg må tilbake på jobb og skole for å få hodet mitt på riktig kjør.

Det som er cluet er å gjøre hverdagen fin nok, så man slipper å gå hver dag å glede seg til neste ferie. Derfor, om morgenstund med kaffe og havremelk er det som gjør dagen din (min), så må du bare legge det inn i planen og stå opp litt tidligere for å rekke det før jobb, for eksempel. Alt er mulig så lenge man prioriterer riktig. Legg inn tid til å lage en god middag etter jobb, gå en tur eller se en serie (bok helst, men det skjer ikke) før du legger deg. Jeg vet ikke, alle er forskjellige, men vi har alle noe vi setter pris på i hverdagen som det er viktig å holde fast ved.

Og når det gjelder trening. Trening er ikke alltid gøy, i noen perioder er det til og med det motsatte. Spesielt etter en periode på latsiden, å plutselig skulle bli helt maniac på treningsfronten er ingen god ide. Men å starte i det små, gjøre det for din egen del, finn det som gir deg overskudd i hverdagen. For min del er det gruppetimer akkurat nå. Og nei man trenger ikke ha verken rytme, kondisjon eller koordinasjon for å prøve seg. Det finnes timer for alle. Jeg kan anbefale 3T-sterkere (for dere som bor i Trondheim) for en enkel og fin styrkeøkt, helt uten hurtighet eller avanserte øvelser. Du gjør alt i ditt eget tempo, med din egen vektstang. Yoga for nybegynnere er også en nydelig start, bare det å komme seg over dørstokkmila, utfordre de sosiale antennene og utvide komfortsonen. Det er trening i det også – mental trening, som er minst like viktig som den fysiske. Det ene er avhengig av det andre for å fungere optimalt.

Man kan se så negativt man bare vil på det at ferien er over, men det hjelper ingen og virkeligheten vil fortsatt være der. Herlighet jeg er ikke bekymret. Det høres ut som jeg gruer meg skikkelig, sannheten er at jeg gjør ikke det, jeg gleder meg til å komme tilbake i rutine, møte studybuddies og nye kolleger, trene og spise godt. Jeg ikke hvem som trengte å høre det her, kanskje var det bare meg, men jeg håper dere også gleder dere til hverdag igjen ♥

UKESVLOG MED MYE DIV

Hei dere! Jeg filmet noen klipp fra uken før første eksamen, som er helt tilbake til midten av mai. Ja, jeg bruker ett år på å ferdigstille en vlog 🙂 SAMMA DET. Den inneholder litt diverse, som blant annet min første coronatest, ny hårfriss, kampdag og Chiquelle-haul (link til plaggene finner dere i beskrivelsen under videoen på YT). Håper dere vil se den og gi meg gjerne en tommel opp!! Masse kjærlighet fra meg!

BIKINI BOOM

Reklame for Hünkemoller

 

Sommeren er her, og selv om det regner i Sola i dag, har jeg en forventning om norsk sommer fylt med sol og varme. Det fortjener vi!! Jeg vil sprade rundt i bikini under korte skjørt og strandkjoler, med solhatt og sandaler. Oog i den anledning har jeg valgt ut mine favoritter til strandsesongen fra Hünkemoller. Jeg har vært innom både fysisk butikk og nettbutikk og det er så mye fint – comfy undertøy, sexy undertøy og et stort utvalg badetøy er å finne nå.

Her er noen av mine favoritter.

Dette supersøte bikini-settet kommer i to ulike varianter i underdelen, en string og en vanlig truseform. Greit å kunne velge mellom en tiiiny en på båttur med venninner og en litt større en på saft og vafler til mormor i sommer. Den kommer også i rød og hvit stripet.

Utrolig fin og klassisk shape på denne bikinien. Fargen er også nydelig.

Denne fargen er jeg så svak for! Det eneste problemet er at huden min er samme farge. MEN det holder meg ikke tilbake fra å kjøpe bikinier i denne fargen år etter år. Nydelig form på denne bikinien også, must say. Trusa er brazilian, en mellomting mellom string og vanlig (tror jeg?).

Så over til en nydelig badedrakt. Perfekt til morgenbadet, kveldsbadet, ved bassengkanten eller om man (i mitt tilfelle) lett blir solbrent på magen. Den kommer også i bikini-sett.

De har også annet strand-tilbehør, som kjoler, oversized skjorter, sandaler, solbriller og strandbager.

Og til sist, min favoritt-underdel, denne bikinitrusen som er litt høy i livet. Nyydelig form på både over- og underdelen. Kommer også i grønn.

Som sagt så har de mye mer enn bare bikinier, sjekk ut nettsiden deres for alt du trenger av undertøy, badetøy og tilbehør. De har også plus-size badetøy, så de har noe for alle former og fasonger!

FERIEBLOGGEREN

Hei gjengen! Herregud det er lenge siden sist!! Rart å tenke på. Jeg ble ferdig med siste eksamen på onsdag og kunne endelig fylle hodet med andre tanker enn fagbegrep og fuckings tankekart på størrelse med spisebord. Jeg har hatt god tid i mellom de tre eksamenene jeg har hatt, men det har blitt dratt ut over en så lang periode?? Blir jo gærn i hodet av å holde på så lenge. Den første eksamen hadde jeg i mai og da var jeg syk for første gang på over ett år. Jeg filmet noen klipp fra de dagene som det kommer en vlog av. Syk på eksamen var ikke særlig gøy, så karakteren ble deretter, men det er helt greit. Jeg fikk en C, bare sånn at folk ikke skal dø av nysgjerrighet på hvilken karakter jeg er litt skuffet over, men samtidig veldig likegyldig til. Det er min beskrivelse på en god gammaldags C. Gidder ikke vie noe lenger tid på å dvele over den.

Jeg holder også på å filme litt klipp fra denne uka, så forhåpentligvis kommer det to vlogger etter hverandre snart. Dere må gjerne gå inn å abonnere på kanalen min ♥ Denne uka holder jeg på å flytte hjem. Jeg skal jo tilbake til Trondheim. Det er vemodig. Jeg føler meg ikke helt ferdig med Sola, ettersom jeg kom hit med store planer om å spille håndball, noe som ble greit lagt på hylla til fordel for nedkjemping av pandemi. I tillegg har jeg fått meg gode venner på kort tid, som jeg kommer til å savne. Men det blir uansett godt å komme hjem til familien, kjæresten og gjengen min, ingen tvil om det. På mandag leverer jeg bilen min så den blir kjørt til Trondheim, så flyr jeg hjem på tirsdag.

I dag er det lørdag, vi skal ha vår siste lagsfest for sesongen. Og som Nora sa til meg på telefonen i går “dokker har seriøst lagsfest hele tida”, og ja det er stort sett det vi har drevet på med her nede de siste 6 månedene. Denne gangen er det derimot bot-fest som betyr å drikke opp de 40 tusen vi har spart inn på at folk (som meg) glemmer ting, kommer for sent, (snubler I INGENTING gjentatte ganger på banen, wtf) og har på feil farge på T-skjorta på trening. Det er forresten bare en femtedel av det man får bot for her.

Jeg har funnet ut at jeg er en ferieblogger. På dager som dette så husker jeg hvorfor jeg elsket å blogge. Når jeg har gjort meg ferdig med det som ligger foran i prioriteringsrekken, som er typ eksamen/jobb/håndballtrening, så er dette favorittplassen. Nå har jeg ferie og ingenting trenger å prioriteres foran. DEILIG. Og da lurer jeg på hva dere helst vil jeg skal gjøre mest av i sommer, blogge eller vlogge? Gjerne svar i kommentarfeltet! ♥

Hvem vil kjøpe bøker hehe. Selges billig (bortsett fra Tenke, fort og langsomt, den vil jeg faktisk ha).

Ferieblogging eller ferievlogging??

Recap fra dagene som har vært

Hei igjen! Jeg tenkte å vise noen bilder fra dagene som har vært. Det rare med å kutte ned på blogginga er at jeg fortsatt tar like mange bilder og kamerarullen på telefonen fylles på no time. Den eneste forskjellen er at jeg ikke går rundt med speilrefleksen som en ekstra kroppsdel. Jeg husker da jeg hadde med meg den seriøst OVERalt. Det var tider. Nå er det litt enklere å ha kamera og mobil i samme dings.

Jeg var på Røros for to uker siden, med A og to vennepar. Det vil si to av mine bestfriends, Hanna og Trine, med hver sin kavaler. Det var en nydelig helg med finvær og bare god stemning.

Skitur på fjellet og afterski i bakgården, nesten bedre enn afterski i Åre.

Etter helga skulle jeg egentlig tilbake til Sola, men både Frida og Maja hadde plutselig blitt ofre for omgangssyken. Frida i Sola og Maja i Trondheim, så jeg og Maja booket om flyet til torsdag og ble hjemme i Trondheim noen dager ekstra. Det gjorde bare godt. Jeg satt for det meste inne og leste, med et par turer ute i frisk luft og på middag til family.

Nå er vi her nede i Solbyen vår igjen. Det er ikke lenge igjen til jeg skal flytte hjem igjen, så jeg prøver så godt jeg kan å nyte tiden jeg har igjen her. Noen dager kjennes det meningsløst å bo her for å spille håndball, når sesongen er avsluttet på grunn av corona, men man må bare prøve å leve i nuet og sette pris på det man har.

Jeg filmet den uken jeg var hjemme forresten, så det kommer en vlog. Men det tar litt tid nå om dagen, med eksamenslesing og jobb blir det nedprioritert og jeg prøver å se på det som noe koselig jeg gjør når jeg har tid, heller enn å stresse med det. Takk for at dere er tålmodige og henger med ♥ Love you guys.

Flere har det akkurat som deg

Vet dere hva jeg er takknemlig for – å ha denne enkle plattformen som jeg kan bruke til å skrive det jeg vil. Jeg skriver for meg selv og dere som tar dere tiden til å lese det. På instagram, snapchat og tiktok er det litt annerledes. Vi scroller oss gjennom explore og ser på ting som trykker på ti tusen ulike knapper på vårt emosjonelle tastatur. Vi kan kjenne på sinne, sorg, ensomhet, glede, lyst, sjalusi, fine tanker om en selv, dumme tanker om en selv, sammenligning av seg selv med andre, osv osv inn i all evighet.. Det skjer så fort, vi rekker ofte ikke å reagere på det vi ser før vi swiper til det neste. Til slutt sitter hjernen igjen med et oppkast av inntrykk som påvirker hvordan vi er og hva vi gjør videre, det trenger ikke en gang være bevisst. Ting har blitt så veldig visuelt. Vi etterlater lite til fantasien på sosiale medier i våre dager, vi får det meste slengt i trynet uten at vi har spurt om det. Hva skjedde med bare å lese tankene som andre folk har skrevet ned? Når ble det for lite action, for stille og rolig å sette seg ned med en bok? Blogg er jo også visuelt, men jeg savner det å skrive. Ikke bare skrive hvor antrekket er fra, men liksom hvorfor valgte jeg akkurat det antrekket? Var det fordi jeg var i godt humør at jeg valgte den rosa genseren, eller kanskje var jeg jævlig nedfor akkurat den dagen, men prøvde iherdig å snu det, og derfor valgte den rosa genseren?

Jeg var langt oppe (dette var i går), langt oppe i lufta, jeg satt med musikk på ørene, trist musikk fordi jeg liker å kjenne ordentlig på tristheten når jeg er litt nedfor, overdrive det litt. Smålig rød i øynene fordi jeg hadde tatt farvel med kjæresten (noe jeg har gjort mange ganger nå), men er veldig glad for at jeg fortsatt syns det er like trist å dra fra han. Jeg så på skyene og tenkte på de som har det vanskelig, de som føler seg ensom og isolert enten det er i eget hjem eller eget hode. Det finnes så mange måter å føle seg ensom på, og man tenker ofte at man er den eneste som føler det slik, men tanken på at man er sammen om å føle seg alene noen ganger, er litt fint. Jeg prøvde å fokusere på oppløftende tanker – hvordan vi selv egentlig kan lage vårt bilde av våre omgivelser, hvordan vi selv kan bestemme hvordan vi møter verden og dermed påvirke hvordan verden møter oss. Jeg tenkte og tenkte, helt til jeg sovnet. 30 minutter etter våknet jeg av turbulens og idet jeg sperret øynene oppe og så ut på den mørkegule sola mellom skyene, kom det på en sang som sa

“just in case my car goes of the highway, or the plane that I get on decides that it’s my last day, I want you to know when you’re alone and you feel afraid, you’re not the only person in the world that isn’t okay”

resten av sangen er nydelig, med en sint undertone som jeg elsker. JUST LIKE YOU – NF. Skru den på høyt i dusjen, i bilen eller på ørene og bare lytt. Jeg kom på det jeg hadde tenkt før jeg sovnet og bestemte meg for at om dette flyet ikke kræsjer i dag, så skal jeg i hvert fall skrive ned mine tanker, og ikke bare skrive det, men også poste det for de der ute som kanskje trenger å lese det. Det er ikke hjerneforskning det jeg kommer med her, det er ikke nytt i det hele tatt. Men det er uansett viktig med en reminder her og der. Selv får jeg slike tanker ofte, problemet mitt er at jeg får dem også smaker jeg litt på dem, før jeg lar dem gå. Det jeg egentlig burde gjøre å skrive dem ned, for egen terapi om ikke annet, men også får å minne resten av gjengen på at vi alle kjenner på en uforklarlig smerte i brystet noen ganger og at det er helt normalt.

Når jeg tar meg tiden til å skrive ned tankene mine, gjør jeg sjeldent noe mer med dem. Grunnen til at jeg ikke poster slike innlegg er kanskje fordi jeg syns de blir så klisjéaktige. Men så kommer jeg på at jeg ikke skal unngå å gjøre ting fordi jeg er redd for hva andre vil mene. Også har jeg jo denne plattformen. Hvor jeg kan skrive akkurat det jeg vil. Og dere som leser det, dere stoler jeg på en måte på. Dere er jo fortsatt her og hadde sannsynligvis ikke giddet å lest dette om dere ikke likte meg noe særlig. Det er veldig mye mer waste of time å lese blogginnlegget til en person man ikke liker, enn å stalke dem på instagram. Derfor er det bare de aller godeste som har kommet seg helt hit i innlegget. Vel jeg liker dere også ♥ Ta vare på hverandre og vit at du ikke er alene om å føle det tungt fra tid til annen. Det er millioner av oss. Her er forresten sangen. GOD HELG, gjør noe fint for deg selv og prøv å se verden fra en annen vinkel om du ser den fra en dårlig vinkel for tiden. Det går mot lysere tider, husk ♥

 

PÅSKEHILSEN FRA RØROS

GOD PÅSKE ♥ Jeg har vært borte fra bloggen lenge, til og med vurdert å komme med et hejdå-innlegg og bare legge ned hele greia (sad story). Men her er jeg, klarer ikke helt å holde fingrene fra fatet, selv om det har vært deilig å legge det til side for en stund.

Det er endelig påskeferie! Jeg og A sto opp litt for tidlig i morges til at vi tok ferie i går kveld – vi var på 3T Ranheim klokken åtte, deretter dro vi hjemom for å dusje og spise en kjapp knekkebrød-lunsj, før vi hentet broren til A og satte kursen mot Røros med hver vår latte fra Dromedar, to sweet chilli og en karamell.

Vi stoppet en tur på Ridalen, tok skiene fatt og turet bort til hytta til svigerfar. Der ble det grillings og god stemning med hele familien. Etter jeg fikk høre at tennissokker ikke var det beste å gå på skitur i, lånte et par ullsokker og fikk følelsen såvidt igjen i tærne, gikk vi turen tilbake til bilen og kjørte videre til hytta på Røros.

Jeg har forresten fått meg en skikkelig blåveis og ser sånn ut på påskeferie med svigers. Vet liksom ikke om folk ser rart på meg fordi jeg glemmer munnbind på butikken (ikke påbudt her) eller fordi det ser ut som jeg har glemt øyenskygge på det ene øyet. Det var en albue på håndballtrening, som sprengte alle mine blodkar over øyet.

Får venne meg til å gå med solbriller til øyet er normalt.

Nå er vi fremme på hytta midt i Røros sentrum og skal være her til fredag. Håper alle får en superfin påskeferie. (Vi blogges♥)

Et ærlig innlegg om følelser

Jeg kjenner jeg har en trang til å skrive om kontrasten mellom de sidene av livet som får det til å kjennes som jeg svever på skyer og de sidene som er vanskelig å prate om og vise frem. Jeg skulle ønske jeg bare kunne tatt et bilde av tankene mine, istedenfor å prøve å sette ord på dem, fordi det gjør det så mye vanskeligere. Jeg søker ikke sympati med dette innlegget, jeg vil bare være ærlig og si at livet ikke alltid er en dans på roser. Sosiale medier har skapt en plattform hvor man i stor grad viser frem de fine øyeblikkene, og det er fint det, så lenge man har bakkekontakt og kan være ærlig om at det ikke er det eneste livet består av. I hver fall når man har en følgerskare og et ønske om å være et godt forbilde. Helt enkelt for ikke å skape et skjevt bilde av livet og en redigert versjon av sannheten. Jeg lager ikke en youtube-video av at jeg gråter av ingenting og hulker så pusten galopperer ukontrollert. Selv om det noen ganger er det jeg gjør når jeg er skikkelig nede. Jeg poster ikke disse innleggene som jeg skriver for meg selv, hvor jeg blottlegger meg totalt og lar ord sette mening på tanker. Selv om det noen ganger er det jeg gjør når jeg ikke får sove. Jeg fortrenger rett og slett de episodene som jeg ikke vil ta innover meg at er en del av meg.

Jeg har inntrykk av at folk vil følge med på en inspirerende hverdag, med en stå-på-vilje og et hardt emosjonelt skall. Men selv er jeg av den oppfatningen av at jo mer man viser frem en plettfri versjon av livet, desto mer slås det sprekker på innsiden hos den som fronter det. Jeg er både høyt oppe og langt nede, jo eldre jeg har blitt, desto lengre fallhøyde har jeg erfart. Jeg kan kjenne en lykkerus i det ene øyeblikket og i det andre er den lykken bare et fint minne. Det er helt greit, sånn er livet. Hadde jeg følt at alt var enkelt og tilnærmet perfekt hele tiden ville det betydd at jeg forble i komfortsonen. Det er for tidlig å flytte inn i komfortsonen, synes jeg. Jeg kjenner meg lykkelig når jeg er med familie og venner, har fri og er på hyttetur og ikke har verken jobb eller skole å bekymre meg for, men for meg er ikke det en livsstil. Når jeg blir gammel og grå, kan jeg flytte til syden og sitte med en paraplydrink i en bekymringsløs hverdag, men skulle jeg gjort det nå ville det sikkert stresset meg mer enn faktisk å få orden i rotet og ta styring på det livet jeg lever. Det er klisjé, men sant som de sier at komfortsonen er en fin plass, men det vokser ingenting der. Når jeg ligger søvnløs om natten med små saltvannstårer rennende gjennom smilerynkene og ned til hårfestet, så vokser jeg. Når jeg flytter til ny by og kjenner savnet etter å bo hjemme, når jeg leser pensum eller går på jobb istedenfor å sove lenge og se serie hele dagen, og når jeg går ut på håndballbanen en dag jeg kjenner meg like robust som en falleferdig kvist, så vokser jeg. Det handler om å finne den balansen mellom å holde det gående samtidig som man unngår å gå på veggen. Det kan være vanskelig å finne den grensen, men for å gjøre det må man ta eierskap over følelsene sine, lytte til kroppen og lære seg å kjenne seg selv.

Noen ganger føles det som at jo lengre jeg svever, desto hardere blir landingen. Ta for eksempel vloggen jeg postet på søndag, etter å ha vært i hjembyen og møtt venner, familie, kjæresten og virkelig kjent på en lykkerus .. – kræsjlanding i det jeg kom tilbake til realiteten. Og da mener jeg realiteten som i sin rette betydning er livet mitt, som jeg setter sånn pris på egentlig. Det er bare kontrasten som blir så tydelig. Jeg fikk skikkelig knekken, og når man har det så fint og fremstiller et liv som sier det samme så kan det være vanskelig plutselig å ta av seg masken og være ærlig om alle nedturene som omringer lykkerusen og faktisk skaper den. Jeg ville jo ikke kjent på den om den var konstant, rusen altså. Det er en kontrast, men en balansegang. Det er gulrøtter og nidar favoritter, filmkveld og intervaller, studier og hobby, jobb og fritid – og i denne sammenheng en fremstilling av et perfekt liv på instagram og realitetens oppturer og nedturer.

Jeg får noen fine kommentarer om at jeg er inspirerende og at dere faktisk liker å lese det jeg skriver, høre om livet mitt, hvordan det er å flytte til ny by og starte på et nytt lag. Nå kan jo dette oppleves som en advarsel mot å gjøre det, men tvert i mot, jeg velger det helt selv av den grunn at jeg vil vokse som menneske. Jeg vil bare ikke fremstille det som en knirkefri opplevelse som igjen kan føre til at hvis noen av dere gjør det samme og sitter med de samme tankene, at dere føler dere alene om å kjenne på skammen over å ha alle verdens muligheter liggende foran dere og likevel kjenne en bismak av at noe mangler.

Om jeg kommer til å angre i morgen tidlig på at jeg etter tre timer med mislykkede forsøk på å sovne, skrudde på lyset og satte meg opp med macen i fanget for å skrive dette, ja – det gjør jeg nok, men hadde jeg ikke gjort det ville jeg aldri skrevet det. Det ville blitt med tomme tårer og et ønske om å dele de flere sidene ved livet. Jeg er på mange måter lykkelig og dette er på ingen måte et rop om hjelp, det er bare det at dette er min plattform hvor jeg deler om mitt liv til dere, på et dypere plan enn det dere ser på instagram. Tenkte bare det var greit å nevne det. God natt ♥

Budsjett og glutenfri heaven

God lillelørdag! En recap på dagen i dag – det er sol og blå himmel, rett over 0 grader, med andre ord STRÅLENDE vær her i Sola. Vi har fri fra håndball i dag, men jeg og Maja turer nok oppover til hallen og kjører fotarbeid og kortintervall i løpet av ettermiddagen.

Til nå har jeg sittet på hjemmekontoret mitt og jobbet, samtidig som det gikk opp et lys for meg. Det er januar, (nytt år – nye muligheter osv.) og med det har jeg bestemt meg for at jeg skal prøve å få bedre kontroll over økonomien min. Det er kanskje mitt eneste nyttårsforsett. Så nå sitter jeg på nett og prøver å finne den beste malen til mitt personlige budsjett. Jeg vil prøve å spare mer.

Det fører meg over til det andre jeg har gjort hittil i dag. Jeg skulle bare en tur på butikken, for å kjøpe en mango til en tenkt mangosalat som tilbehør til dagens middag, nemlig thaigryte fra Grønne Folk. Dette var forresten to minutter etter at jeg hadde sittet hjemme og laget budsjett, hvor jeg innså at jeg bruker mye penger på mat. Jeg gikk inn i butikken med den innstillingen og den visjonen at jeg skulle ha kun én mango. Rett inn, mango, rett ut. Kan da ikke være så vanskelig?

Første hindring: de har ikke mango. Det ligger tre brune, fluespiste tempurputer over skiltet med mango, så nei de har ikke mango. Jeg tenker “synd! da får jeg bare gå ut igjen da!” samtidig som beina beveger seg i motsatt retning av utgangen, og jeg vet hva jeg skal. Ny butikk skjønner dere, så jeg må jo sjekke ut det glutenfrie utvalget. Det gjør jeg alltid i en ny butikk.

Jeg tror ikke dere skjønner, altså dere som ikke har glutenallergi skjønner hundre prosent ikke dette, men dere brødre og søstre som ikke kan spise tempura scampi, vårruller, kvikk lunsj og oreo-iskrem, dere vet følelsen. Jeg gikk inn i en verden av glutenfritt!! En verden = tre vegger med glutenfrie produkter. Men også produkter jeg aldri har sett før! Det er så gøy det.

Dette var de to minste hyllene, men med flest nye ukjente produkter. Haha jeg må slutte å nørde så gæli, men jeg syns det er interessant. Det er forresten på Coop Mega Sola.

Jeg kjøpte ikke alt nytt, men noe. En havrekjeks som minnet meg om Bixit, en müslibar – begge lure å ha i treningsbaggen. Tortellini!! De hadde både med spinat og spekeskinke. Det har jeg bare sett i Sverige tidligere. Berit Nordstrand sin granola er forresten veldig god og sjokolademoussen kjøpte jeg bare fordi den var uten sukker, så hvis jeg får cravings en kveld kan jeg mikse sammen den.

Look how cute they are.

Så innkjøpet gikk litt over planlagt budsjett, but so be it. Noen går over budsjettet når det kommer til festing, reising, interiør og klær, for meg er det all about the glutenfree foods. Takk for i dag ♥

kampdag og arme riddere

God søndag!♥

I dag er det endelig tid for årets første kamp og min første kamp i gul drakt. Vi møter Rælingen på vår hjemmebane. Forhåpentligvis blir ikke denne også utsatt i siste liten. Jeg og Maja har i hvert fall rukket å gjennomføre en eksplosiv økt for å få kroppen i gang og ligger nå på sofaen og slapper av med en liten lunsj og serie, før vi må lappe sammen noe kampmat om en time, tre timer før kampstart. Det blir kylling- og pastasalat, as always.

Meanwhile, hvis noen er keen på en magisk frokost eller lunsj, som smaker himmelsk og er superenkel å lage – FRENCH TOAST mine venner. Jeg lagde det i går og det bragte fram barndomsminner, skjønner ikke hvorfor jeg ikke lager det oftere. Anbefales!