Hei babes! Jeg bare fortsetter å kose meg på Rhodos jeg. I går dro vi inn til byen etter frokost, fordi mamma mente vi var solbrente, noe jeg mener var sterkt overdrevet. Jeg på en annen side var mer stressa over å ikke få solet meg nok. Jeg hadde på meg alt for mye klær i forhold til varmen, det var helt insane. Så jeg kom hjem et par vannflasker og en vifte rikere, en vifte jeg kjøpte av en dame i en bod. Den ble min beste venn den dagen. Det var en fin by da, det skal sies. Vi tok taxi til gamlebyen og gikk gjennom typ 27 klisslike butikker etter hverandre. Det gikk for det meste i fake merkevesker, sånne hvite blondetunikaer og hennatattooshops. Men det er jo litt av sjarmen.
Hadde på meg en enkel topp og min elskede snekkershorts, men skulle heller foretrukket å gått naken i 37 varmegrader.
På kvelden spiste vi på hotellet. De har så nydelig mat her, og det er så enkelt og bare være i område og slippe å ta taxi frem og tilbake. I tillegg er det underholdning etter middagen, så vi tar oss som regel en drink i baren før vi dynker oss i aftersun og kryper til køys.
Vi har ankommet Rhodos, og det er utrolig vakkert her! Den perfekte ferieplass for en sånn som meg, som bare vil ligge pal på solsengen (helst i skyggen med tanke på Edward Cullen genet jeg ble født med), på stranden, med en drink i hånden og brusende bølger av saltvann noen meter lenger ned. Nå sitter jeg, som jeg alltid gjør på denne tiden av døgnet i syden, ute på verandaen og blogger. Vi skal snart ute å spise, men jeg skal prøve å finne en desent outfit å ta bilder av før den tid.
Følte trangen til å starte min greske vacay med en gresk salat til lunsj. Ettersom jeg har en relativt dårlig tone med både tomaten og rødløken, så er jo det ganske imponerende. Eller tomat har jeg faktisk begynt å få litt sansen for – etter et år med frivillig tvangsforing av tomat, i et håp om å en gang like det. Kan vel krysse det av bucket listen min snart.
Når dere leser dette innlegget er jeg kanskje på vei til Rhodos, eller så har heten allerede truffet meg på vei ut av flyet. Jeg skal være på Rhodos en uke med familien, og jeg gleder meg. Eller sannheten er at jeg allerede har begynt å grue meg til vi skal hjem. Haha det er så teit da. Uansett, jeg hadde ikke så mye å dele med dere akkurat nå. Men jeg ville bare si det, også vil jeg sende varme tanker til alle menneskene som har kjent på redsel, smerte og tap de siste dagene. Det er umulig å lukke øynene for det som skjer i verden. I kveld, eller i går kveld for dere nå, var det Munchen som fikk gjennomgå. Det er så trist og det gjør meg rasende at ikke uskyldige mennesker kan føle seg trygge på gaten. Ta vare på hverandre, og ikke gå glipp av de små øyeblikkene sammen. ♥ xxxx
Hei dere! Beklager mitt plutselige fravær. De siste dagene har bare gått ut på å nyte den norske sommeren som fikk gradestokken til å stige rett til værs. Opp mot 30 grader flere plasser i landet, det er jo helt utrolig. Det var ikke snakk om å ligge inne med netflix and chill da altså. Jeg og Johanna tok saken i egne hender og kjørte til Fosen på onsdagen, til hytta til Thea og Martine. Muligens verdens koseligste hytte. Katrine har hytte ikke så langt unna, så hun kom også til dem og vi sov over en natt. Da jeg og Johanna kjørte hjem i går kveld føltes det likevel som vi hadde vært der en uke, vi rakk å gjøre masse på to dager.
Krabbelunsj in the making Jeg bare elsker poloroid-bilder. De fanger liksom ikke bare figurene på bildet, men hele stemninga i øyeblikket.
Dag nummer to startet med frokost halv ti, og allerede da var det skikkelig varmt og godt ute. Etter frokost kjørte vi til butikken og kjøpte litt mat og frukt, som vi tok med oss på piknik med den lille gummibåten vår. Vi kjørte til en fin liten strand og tilbragte så og si hele dagen der, (helt til klokka begynte å nærme seg fem og jeg hadde blitt knæsjrød på ryggen).
Martine, Johanna, Katrine, Thea og meg Hva synes dere om bildene?
Jeg har jo lovet dere en video med klipp fra russetiden, så jeg har jobbet med det i den siste tiden. Jeg er så glad for at jeg filmet så mye som jeg gjorde i mai, jeg har såå mange sykt funnye klipp på macen som jeg kan sitte å se om og om igjen uten å bli lei. Grunnen til at det har tatt så lang tid med videoen, er fordi jeg hele tiden kan endre noe, ta bort et klipp og erstatte med et annet, bytte sang, lage den dobbelt så lang osv osv. Til slutt må man rett og slett sette ned foten og si seg fornøyd. Jeg har såppas mange klipp at jeg sikkert kunne laget enda en, men jeg prøvde å holde den med en lende som holdt den interessant for alle, og ikke bare meg og mine nærmeste som sikkert kunne sittet å sett videoklipp fra RT i flere timer haha, så la oss ta en ting av gangen. Her kommer en video fra min russetid, mai 2016 – ei heeerlig tid jeg aldri vil glemme. Jeg håper dere liker den!
Hei dere! Litt change of plans, istedenfor å kjøre båt i dag og i morgen, og til slutt ende opp i Bodø for å ta fly hjem i morgen kveld, såå gir vi oss her. Vi kaster inn håndkleet etter noen jævlige timer i storm i dag. Eller nå snakker jeg egentlig for de andre i båten, jeg for min del hadde det dritfett. Jeg hadde på meg sånn skikkelig sjømannsdrakt og satt oppe på dekk med sjøspruten piskende i ansiktet. Så vi kan vel si det slik at alle hadde vi hatt en fin båttur – bortsett fra de som som var sjøsyke og spydde (noe som gjaldt de aller fleste). Så vi måtte snu halvveis og nå er vi tilbake til Svolvær. Herfra tar jeg, mamma, pappa og Pernille en spontan løsning med overnatting på Hurtigruta, og vil forhåpentligvis være trygt fremme i Trondheim i morgen tidlig. Resten av gjengen tar fly herfra om noen timer.
I går derimot var en herlig dag, med fantastiske utsikter. Vi kjørte båten gjennom Trollfjorden, og guud hvor vakkert. Fjellene var skyhøye, med planter og bekker rennende nedover, vannet var helt klart og sola skinte såvidt gjennom et tynt skylag. Flere som har vært der?
Hei sann dere! Nå som stresset har senket seg og humøret er oppe, er jeg virkelig glad jeg kan nyte denne litt annerledes ferien for fullt. Som jeg tidligere har nevnt, eller i alle fall gjort et forsøk på å forklare kort, så bor jeg på en stor, eldgammel seilbåt med mamma, pappa, Pernille, mine to onkler og besteforeldre + noen menn som styrer skuta. Etter at vi tok Hurtigruta til Bodø og tok taxi til båten, lå vi over i båten i Bodø en natt. Det var en veldig koselig by, med noen fine spiseplasser og litt shopping som vi fikk med oss.
I går var vi innom Kjerringøy før vi dro videre til Skrova, der vi overnattet til i dag, og nå er vi på farten igjen. Bildene under er fra torsdag og fredag. Bildene fra dagen kommer senere.
Jeg må bare si at vannet faktisk er så turkist som det ser ut som, det er ikke redigert slik for at det skal se varmt og godt ut, for varmt er det sannsynligvis ikke. Nå har ikke jeg prøvd å bade i det, men vi er nå et stykke oppi nord. Fargen kommer av stor tetthet med alger i vannet.
Hei! En tur til Bodø med Hurtigruta skulle være avslappende og behagelig. Det eneste jeg skulle gjøre var å sitte oppe i cafeen med pensjonistene og lese boken min og drikke kakao. Det var det eneste jeg hadde planlagt. Vel boken ble fort byttet ut med mail og sosiale media, og kakaoen ble fort store mengder kaffe. Men nå er endelig dramaet over.
Det som skjedde var at jeg kom i direkte kontakt med hackeren i går kveld, som nå utga seg for å være en som hadde hacket den første hackeren, og ville hjelpe meg. Jeg tror selvfølgelig det var det samme mennesket, som ble skremt av truslene han fikk og til slutt krøp til korset. Det er mange spørsmål jeg aldri vil få svar på. Hvem var han? Hva ville han? Hvorfor ga han den til slutt tilbake? Jeg visste ikke om jeg kunne stole på personen når han sa han trengte mine gamle passord og koder for å endre passord og gi meg tilgang til kontoen igjen. Er det fortsatt den samme fyren, som nå trenger mine opplysninger fordi Instagram er i gang med å slå ned på han? Eller er det faktisk noen som prøver å hjelpe meg? På en eller annen måte endret han passord, uten at jeg sendte han noe, og idet jeg fikk det passordet logget jeg inn tvert og endret passord fem ganger på under et minutt. Etter det har jeg ikke hørt et ord fra hverken den første hackeren, eller den andre, hvis det i det hele tatt var en hacker nummer to.
Jeg la ut et bilde på Instagram i dag der jeg forklarte kort hva som har skjedd. Jeg er fortsatt litt usikker på om jeg skal poste de gamle bildene jeg rakk å lagre før han slettet dem, eller om jeg skal starte helt fra scratch. Jeg blir ikke helt vant til at den ellers så fargerike brukeren er helt tom. Jeg ble kontaktet av Adressa i dag, som vil høre om det som skjedde. Og det er klart at dette er et problem som det bør settes fokus på.
I natt sov jeg innmari godt haha, og nå skal jeg virkelig prøve å slappe av og nyte resten av båtferien med familien. Tusen takk til alle som hjalp meg i går, jeg tror virkelig ikke jeg hadde klart det uten all støtten fra dere. At så mange rapporterte han og kommenterte bildene han la ut, tror jeg skremte han. Så tusen takk, dere er herlige! ♥
Heihei. Det har vært noen slitsomme timer, de siste 14 timene. Lite mat og søvn og mye stress og tårer. Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så sinnsykt lei meg, det trykker sånn i hjertet, og jeg kan for første gang kanskje forestille meg hvordan det er å ha kjærlighetssorg haha.. Det er kanskje en rar og urettferdig sammenligning, jeg vet ikke, men følelsen av at noe jeg var virkelig glad i har blitt revet fra meg ligger der. Så er det på tide å avsløre at det er instagram-profilen min jeg prater om. Det høres så overfladisk ut, at jeg griner over at en person stjal insta-profilen min, buhu hvor gammel er du liksom. Men faen ass det føles helt jævlig. Jeg ble hacket i natt av en hackergruppe, og jeg som lå fredelig og sov med flymodus på telefonen fikk jo ikke med meg dette med det første. Så jeg våknet av at Pernille kom inn på rommet mitt i ett tiden. Da hadde mine venninner sett det og ringt henne for å vekke meg. Det første jeg tenkte var at dette er en spøk, hvorfor skulle noen seriøst bruke tid og energi på å hacke meg? Men da jeg så profilen først, og så at navnet, bioen og profilbildet var endret til noe noen fra Saudi-Arabia hadde skrevet og tatt, da økte stressnivået betydelig. Det ble heller ikke dempet da jeg så at han var halvveis i å slette alle mine flere hundre bilder. Følgerne jeg hadde er en ting, seriøst sykt kjipt, jeg hadde 50k followers som jeg brydde meg om og var skikkelig stolt over – men bildene.. Jeg hadde bilder der som betydde så ufattelig mye for meg, som kunne beskrive det livet jeg har levd de siste fem årene. Instagram var ikke arbeidsplassen min, det var den plassen der jeg delte høydepunktene i livet mitt. Jeg så på det som den minnebrikken som tok vare på alt hodet mitt ikke hadde kapasitet til å huske på. Alle de fantastiske minnene som ble satt i bevegelse bare av å se på et av de bildene. Et bildet sier virkelig mer enn tusen ord, det kan jeg skrive under på.
Uansett, jeg har sendt mail til Instagram og gjort det jeg kan gjøre til nå. Vennene mine har rapportert og kommentert på bildene han har lagt ut, så han stadig vekk sletter og legger ut nye. Slik jeg har skjønt det, er dette med hacking blitt en kjent sak, og en sak som har kommet ute av kontroll. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil få tilbake hverken bildene eller brukeren min. Så nå sitter jeg bare her og venter på at noe skal skje. Eller ikke skje.
