Jeg synes det er vanskelig å skulle skrive om en tilsynelatende problemfri hverdag og blogge som om det som skjer over dammen ikke skjer. Det føles bare så feil. Jeg som har alle muligheter liggende foran meg, hvor bare fantasien setter grenser, jeg som er privilegert og har en hudtype som blir rosa i møte med sol. At jeg som har en stemme, vel en liten stemme i den store verden, men med en ytringsfrihet og et sikkerhetsnett som gjør at jeg kan rope for å bli hørt, at jeg som ikke er redd for at de som skal beskytte meg i denne verden kommer til å ta livet mitt hvis jeg er på feil plass til feil tid, at jeg ikke skal være med å ytre min mening, kjempe denne kampen og gjøre det jeg kan for å bidra, det ville vært så utrolig ignorant av meg.

For det er ignorant å la det gå inn det ene øret og ut det andre, å la det passere i feeden på Instagram uten å lese tekstene, se videoene og uten å ville gjøre en endring, å se det på nyhetene og tenke at dette angår ikke meg. Vel det angår oss alle, at ikke alle har like rettigheter i denne verden som er vår verden, det er klart det angår oss. Hvordan vil vi at verden vår skal se ut? Hvilken verden vil vi at våre barn skal vokse opp i? Hvem hadde tegnet et bilde av en drømmeverden med politivold, undertrykkelse og rasisme? Noen gjør tydeligvis det. Jeg kan ikke tro det, jeg vil ikke tro på det. Men det er ignorant av oss å se forbi det og tro at noe som helst vil forandre seg hvis ikke vi står fram og gjør det vi kan for å bekjempe det.

Vi er av en generasjon som tør å snakke høyt om ting som ikke er enkelt å snakke om. Vi står sammen og heier på hverandre. Det er ikke nok å sitte hjemme å synes synd på de som opplever urett, vi har alle et ansvar. Jeg sier ikke at alle må gå i gatene og marsjere med faner. Det er en måte å gjøre det på, ja, men det finnes andre måter å bidra på. Noen skriver tekster for å opplyse, andre prater med venner og familie, noen donerer penger eller skriver under på kampanjer, andre leser andres tekster for å bli opplyst. Det er ikke en riktig måte å gjøre det på. Men det blir feil ikke å gjøre noe. Den som tier samtykker. Den som ikke står i mot gir signal om at ting er OK. Og en ting er sikkert, ting er på ingen måte OK.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er lenge siden jeg har skrevet om hudprodukter og anbefalinger. Selv synes jeg det er veldig interessant å høre andres meninger om produkter, og jeg er den verste til å bli influencet og prøver alt jeg blir tipset om.

Nå tenkte jeg å vise dere hudproduktene jeg bruker til vanlig. Jeg har ikke noen veldig omfattende rutine, verken før sengetid eller om morgenen, men jeg har mine faste favoritter som jeg har holdt fast ved i flere år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Først og viktigst av dem alle er rensen til høyre, fra Shiseido. Den har jeg brukt i mange år og jeg elsker den. Man behøver ikke bruke veldig mye av den om gangen – trengs bare litt i et vått ansikt, for at den skal skumme lett og la seg gni godt inn i huden – dermed varer den også lenge.

Til venstre ser dere en toner fra Clarins. Den har jeg ikke brukt så lenge, men liker den utrolig godt. Huden blir myk og glatt og den lukter nydelig. Jeg heller en liten dam i håndflaten min, klapper hendene lett sammen og deretter med myke bevegelser i fjeset.

Jeg liker å variere litt med hudproduktene, fordi jeg føler at huden blir “immun” hvis man bruker det samme hele tiden. Derfor har jeg denne flotte pausestasjonen fra Vichy, som jeg bruker inn i mellom. En rens, en ansiktskrem og en spot treatment – som er genial å ta rett på en nyklemt kvise så den raskt tørker ut.

Et tips er for eksempel å ha andre produkter hos kjæresten, slik at man får variert litt når man sover borte. Jeg har faktisk et tredje sett av produkter der, fra Clarins, men jeg har ikke noen bilder av dem.

Til sist har vi ansiktskremene jeg bruker. Jeg er fast tilhenger av Clinique sin moisture surge, som dere ser. Den kjøpes om og om igjen, i ulike fasonger som jeg enkelt kan ha i treningsbaggen og når jeg reiser blant annet. Utrolig lett og fin på huden.

Har dere noen favoritter?

God tirsdag som føles som mandag! Jeg er endelig tilbake på jobb og hverdagen traff som et skudd i blinde da vekkerklokken avfyrte sine skrik i morges klokken 07.15. Det var deilig, på en måte, men på en annen måte ca dobbelt så deilig å lukke øynene og vente på neste skrik. Jeg kom meg omsider opp og det er godt å kjenne på litt vanlig hverdag igjen.

Jeg har nok en gang hatt hyttehelg, og ikke engang åpnet macen. Det er så godt og nødvendig å koble av innimellom. Vi dro ikke på hytta før på søndag faktisk, likevel føles det som vi var der i flere dager med alt vi fikk gjort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi tok det helt piano på søndagen, jeg hadde på en liten luring av en alarm, bare så vi ikke skulle sove bort hele dagen. Men vi våknet tidlig, pakket litt saker og ting og kjørte av gårde med taket nede, sola høyt oppe på himmelen og roadtrip-lista mi på anlegget. Når du kan frese gjennom Trøndelag ikledd shorts og bikinitopp, i cab, uten å få gåsehud eller i verste fall fryse ihjel, da snakker vi seriøse værforhold.

Mandag var jo som søndag, våknet sent og hadde felles frokost med familien på terrassen. Litt utpå dagen tok jeg og A båten for å hente Hanna og L (kjæresten) i Skogn, som er et lite stykke unna der vi har hytte på Inderøya, det tok ca 30 minutter med båt. Vi fire lå bare og duppet på flat sjø, badet, solte oss og fikk fisk på kroken, gitt!

Dagen var så fin at den måtte avsluttes på riktig vis, derfor dro den samme gjengen og satte seg på ei kro i solnedgangen på hjemturen, og A fikk oppfylt drømmen sin om å kjøpe seg en 1 kilos burger(!????) Ikke mitt stolteste øyeblikk som kjæreste, men et av hans stolteste øyeblikk selv, helt klart. For ikke bare kjøpte han den, men han spiste den faen meg opp også. Så sånn går no dagan.