God tirsdag som føles som mandag! Jeg er endelig tilbake på jobb og hverdagen traff som et skudd i blinde da vekkerklokken avfyrte sine skrik i morges klokken 07.15. Det var deilig, på en måte, men på en annen måte ca dobbelt så deilig å lukke øynene og vente på neste skrik. Jeg kom meg omsider opp og det er godt å kjenne på litt vanlig hverdag igjen.

Jeg har nok en gang hatt hyttehelg, og ikke engang åpnet macen. Det er så godt og nødvendig å koble av innimellom. Vi dro ikke på hytta før på søndag faktisk, likevel føles det som vi var der i flere dager med alt vi fikk gjort.

Vi tok det helt piano på søndagen, jeg hadde på en liten luring av en alarm, bare så vi ikke skulle sove bort hele dagen. Men vi våknet tidlig, pakket litt saker og ting og kjørte av gårde med taket nede, sola høyt oppe på himmelen og roadtrip-lista mi på anlegget. Når du kan frese gjennom Trøndelag ikledd shorts og bikinitopp, i cab, uten å få gåsehud eller i verste fall fryse ihjel, da snakker vi seriøse værforhold.

Mandag var jo som søndag, våknet sent og hadde felles frokost med familien på terrassen. Litt utpå dagen tok jeg og A båten for å hente Hanna og L (kjæresten) i Skogn, som er et lite stykke unna der vi har hytte på Inderøya, det tok ca 30 minutter med båt. Vi fire lå bare og duppet på flat sjø, badet, solte oss og fikk fisk på kroken, gitt!

Dagen var så fin at den måtte avsluttes på riktig vis, derfor dro den samme gjengen og satte seg på ei kro i solnedgangen på hjemturen, og A fikk oppfylt drømmen sin om å kjøpe seg en 1 kilos burger(!????) Ikke mitt stolteste øyeblikk som kjæreste, men et av hans stolteste øyeblikk selv, helt klart. For ikke bare kjøpte han den, men han spiste den faen meg opp også. Så sånn går no dagan.