Vår verden

Jeg synes det er vanskelig å skulle skrive om en tilsynelatende problemfri hverdag og blogge som om det som skjer over dammen ikke skjer. Det føles bare så feil. Jeg som har alle muligheter liggende foran meg, hvor bare fantasien setter grenser, jeg som er privilegert og har en hudtype som blir rosa i møte med sol. At jeg som har en stemme, vel en liten stemme i den store verden, men med en ytringsfrihet og et sikkerhetsnett som gjør at jeg kan rope for å bli hørt, at jeg som ikke er redd for at de som skal beskytte meg i denne verden kommer til å ta livet mitt hvis jeg er på feil plass til feil tid, at jeg ikke skal være med å ytre min mening, kjempe denne kampen og gjøre det jeg kan for å bidra, det ville vært så utrolig ignorant av meg.

For det er ignorant å la det gå inn det ene øret og ut det andre, å la det passere i feeden på Instagram uten å lese tekstene, se videoene og uten å ville gjøre en endring, å se det på nyhetene og tenke at dette angår ikke meg. Vel det angår oss alle, at ikke alle har like rettigheter i denne verden som er vår verden, det er klart det angår oss. Hvordan vil vi at verden vår skal se ut? Hvilken verden vil vi at våre barn skal vokse opp i? Hvem hadde tegnet et bilde av en drømmeverden med politivold, undertrykkelse og rasisme? Noen gjør tydeligvis det. Jeg kan ikke tro det, jeg vil ikke tro på det. Men det er ignorant av oss å se forbi det og tro at noe som helst vil forandre seg hvis ikke vi står fram og gjør det vi kan for å bekjempe det.

Vi er av en generasjon som tør å snakke høyt om ting som ikke er enkelt å snakke om. Vi står sammen og heier på hverandre. Det er ikke nok å sitte hjemme å synes synd på de som opplever urett, vi har alle et ansvar. Jeg sier ikke at alle må gå i gatene og marsjere med faner. Det er en måte å gjøre det på, ja, men det finnes andre måter å bidra på. Noen skriver tekster for å opplyse, andre prater med venner og familie, noen donerer penger eller skriver under på kampanjer, andre leser andres tekster for å bli opplyst. Det er ikke en riktig måte å gjøre det på. Men det blir feil ikke å gjøre noe. Den som tier samtykker. Den som ikke står i mot gir signal om at ting er OK. Og en ting er sikkert, ting er på ingen måte OK.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg