Nå har jeg litt sånn hodepine innenfor hver tinning og bak øynene, i tillegg er det en utfordring å holde øyelokkene oppe. Jeg er sliten, det er lov å si det. Jeg sov ikke mye i natt og har jobbet konstant med historieboka de siste to dagene. Men sånn er det med eksamen, det gjelder sikkert de fleste av oss. Det er mye press og mye forventninger, både fra seg selv og andre. Så kommer dagen, og bare det å svelge frokosten er et slit. Kanskje er nervene der fra du våkner, kanskje har ikke kroppen oppfattet situasjonen og nervene skyter inn rett før du går inn døra og håndhilser med sensor. Eller finnes det noen der ute av typen som gleder seg til muntlig eksamen? 

Du er ferdig og det er flere måter å reagere på. Kanskje er du av den typen som gleder seg over at du er ferdig med 13 år på skolebenken og ikke kunne gitt mer faen hvilken karakter du får, så lenge du er ferdig. Eller kanskje du er den som har det minst like ille i timene etterpå, når du går rundt å suller og venter på dommen. Så kommer den, karakteren. Den som på en halvtimes intervju skal være like tellende som en standpunktkarakter du har brukt et helt år på å bygge opp ..

.. Det er en million måter å reagere på. Noen gråter av skuffelse fordi de fikk en femmer i religion, målet var jo seks. Andre kan med god samvittighet dra på smilebåndene av en treer i norsk. Vi har også dem som får bestemme middagen etter å ha fått en velfortjent sekser i historie. Mens det blir tårevått for de som fikk blackout eller endte opp med en toer på grunn av en sensor som mistenkes å være nært beslektet Voldemort. Alle reaksjoner er helt lov. La kroppen få ut glede eller frustrasjon på sin måte. 

Om ikke lenge vil det gå opp for oss at det er ferie og tid for å senke skuldrene. Og med tiden vil vi forstå at eksamen ikke er livet. Den karakteren betyr ikke alt. Det finnes viktigere ting i livet, sant? Bare bruk to sekunder og sett alt i perspektiv, hvor jævlig lite betyr ikke den karakteren i forhold til livet ellers? God helse, gode venner og i det hele tatt tilgang til skole. Det er slike ting som faktisk betyr noe i det store bildet. 

Legg merke til at det var en karakter jeg droppet, i reaksjonsbeskrivelsen min over. Den gørrkjedelige, men likevel trygge fireren. Det er her jeg kommer inn i bildet. Jeg kom opp i historie, der temaet var “en historisk begivenhet som har endret verden”. Så jeg valgte kommunismens fall, et ganske bredt tema egentlig. Jeg følte at det gikk veldig bra, så det er litt fælt å innrømme det, men jeg trodde jeg skulle få fem, haha. Uansett det ble en firer. Jeg gråt en skvett, av blandede følelser. Det var nok litt skuffelse blandet med en hel del lettelse. Men nå er jeg ferdig med det, og ENDELIG ER DET SOMMERFERIE! Jeg er helt ferdig på VGS. Det i seg selv er grunn nok til å feire, drit i karakteren – den kan vi ikke gjøre noe med akkurat nå uansett. La oss skåle sammen på lørdagen, enten det er for en toer, en firer en sekser eller alt innimellom ♥