Jeg tok fri fra bloggen i går, tok fri fra alt egentlig. Jeg var i begravelse til en fantastisk kvinne, bestemoren til en av diamantene i gjengen min. Det var utrolig sterkt og trist, men samtidig, sett gjennom alle tårene så var det veldig fint, å samle alle kjente og kjære for å se tilbake på alt det fine som har vært. Hun var en dame jeg ikke komme til å glemme, og som en ekstra bestemor for jentene i gjengen. Kvinnedagen 8.mars var den dagen vi tok avskjed med et forbilde og en rollefigur for oss unge.

Det var noe veldig ambivalent med hele dagen i går. Den kjentes tung, men samtidig ble jeg minnet på gjennom hele dagen hvor sterke vi er, vi kvinner. Vi må være glad for hver en dag vi får muligheten til å leve, og ikke minst leve i frihet. Det er ingen selvfølge, verken friheten eller livet. Så vi må huske å ta vare på hverandre, ta ordet, ha troen på oss selv, lev, elsk og nyt livet til det fulleste. Så beklager for en litt forsinket gratulasjon med tanke på at kvinnedagen var i går, men personlig synes jeg hver en dag er en seier i seg selv, så det gjør vel ingenting å feire oss kvinner en ekstra dag. Gratulerer med dagen som var, er og kommer.