Festningen recap

Reklame Festningenfestival

Hei dere! Det er mandagen etter en minnerik helg, og så lenge det er gode minner man sitter igjen med, er det en fin følelse å kjenne på. Tiden fra fredag til søndag har virket veldig lenge, sikkert fordi jeg har gjort mye. Det har jo vært festival her i hjembyen og jeg og hele vennegjengen (bortsett fra Katrine som har flyttet til Oslo) var der sammen. Det er vanskelig å ikke trives på festival i utgangspunktet, men jeg må si det er noe helt spesielt med å være der med hele gjengen. Det blir en sånn oss-mot-verden-følelse der man sitter hånd i hånd i gresset og synger Idyll av Postgirobygget.

Jeg har vært klinke edru hele helgen, det er sikkert ikke mange som kan si, haha. Håndballsesongen er i gang og vi hadde første seriekamp i går, så det var en selvfølge og også veldig enkelt å takke nei til ølsalget. Tilbake til festivalen – det var RÅBRA, edru eller eiii så var det skikkelig bra. Skal jeg være kritisk til noe så er det at det skulle vært høyere lyd. Vet ikke om jeg er en tredjedels døvvhørt, men jeg synes det var for lavt rett og slett. Irriterende å skulle høre sin egen gutt-i-puberteten-som-blir-tvunget-til-å-synge-Tirnànoir-på-skoleavslutning-stemme over Zara Larsson sin stemme. Ellers så synes jeg Karpe var best, 10/10, så bra at istedenfor å klikke helt til låtene, ble jeg stående som om jeg var vitne til en vellykket fødsel, med tårer i øyekroken og skjelven i bena. Alt i alt en veldig fin opplevelse, håper på å få være med neste år også.