I vennegjengen

Jeg er veldig sosial og elsker å være med vennene min. Haha fikk så gæli haugenstua-feeling av den skrivefeilen der, “Trine, Nora, Anna det er brorene mine“. Sorry dårlig humor. Jeg er den i gjengen som er med på det meste, så lenge det ikke kræsjer med håndballen. Jeg har et unikt forhold til vennene mine og selv om jeg tar mye plass og er en klovn til tider, tror jeg de ser på meg som en person de kan komme til når de trenger noen å prate med.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På håndballaget

Der er jeg uten tvil en av de distré som ender opp med en del bøter fordi jeg glemmer av ting og bare rett og slett er fjern. Det har ført til dumme avgjørelser som har blitt til gode historier i ettertid. Som da jeg tok araber etterfulgt av å hoppet ut i spagaten og var diiis close to ryke hele hamstringen, fikk en strekk som gjorde at jeg var ute i en og en halv sesong. Eller på min første byåsen-fest da jeg sklei i høye hæler på vei til taxien og landet med ansiktet i fortauskanten og fikk et blåøye ulikt alt annet jeg har sett før eller siden. Eeeller som da vi skulle reise en hel dag for å spille kamp i Tyskland og jeg presterte å sende med mobilen min i bagasjen på flyet. = dummebot. Ellers er jeg livlig, snill og konfliktsky i en gjeng bestående av konkurransedrevne mennesker helt i ytterpunktet av skalaen, som jeg selvfølgelig også er veldig glad i.

I forhold

Er jeg en person som liker å vite at jeg kan stå på egne bein og ikke være avhengig av den andre personen. Jeg trenger å kunne holde på med mine ting, men også vite at jeg har muligheten til å krype inn i en spesiell armkrok når hverdagen er et kaos. Jeg liker en romantisk middag, roser og vin, selv om mange sikkert synes det blir for klisjé. Jeg er lite sjalu og hater drama. Jeg har hørt at jeg kan være vanskelig å lese og at jeg oppfattes som litt lukket når det kommer til følelser, men jeg tror at det mykner seg til etterhvert som man kjenner meg bedre og jeg føler meg trygg på partneren.

På butikken

For de som kjenner meg så vet de at mat-shopping er det artigste jeg vet. Spesielt nye butikker, i utlandet eller bare en annen by. Jeg kan vandre rundt bare for å se, i flere timer. Ekstra spennende er det selvfølgelig å se etter nye glutenfrie produkter, siden det ikke er sånn superbra tilbud på det fra før av. Ta det fra ei jente som har hatt cøliaki i 17 år og har vært vitne til utviklingen. I starten smakte seriøst alt sand. Derfor tester jeg alltid alt nytt glutenfritt når jeg ser det i butikken. Sverige er 10 hakk foran oss på den fronten, just sayin.

På skolen

Der blir jeg ikke spottet så ofte, haha… Jeg kommer i de forelesningene jeg har mulighet å dra i, ellers leser jeg mest hjemme. Det er mest på grunn av at det er litt stress for meg å komme meg dit. Men sånn ellers da, så kan jeg være litt nørd. Jeg liker å lese og lære og virkelig forstå det jeg leser om, hvis ikke føler jeg det bare er waste of time. Men jeg er en avslappet type på BI, har studiegjengen min som jeg er så glad i og som jeg henger med der og utenom, når vi har tid til det. Jeg har blitt flinkere til å kle meg litt mer anstendig på den beryktede klyse-skolen, i hvert fall i motsetning til førsteåret da jeg kun gikk i treningsklær og joggedresser. Men det er fortsatt digg å kan være der sminkefri eller i joggis en dag. Det er absolutt ikke noe krav om LV-vesker, skjorter, extensions og chinos, som mange tror.

På trening

Jeg er jo sosial av meg og trener med folk hver dag, jeg får energi av det. Men jeg er også stor fan av og koble på air-poddsa, poppe en Nocco, skru på ny hip-hop på Spotify og ha PT-avdelinga på Rosten for meg selv i 90 minutter. Jeg liker råskap, både når det gjelder musikken jeg hører på når jeg trener og treningen generelt. Det er i hvert fall ikke mangel på det på håndballtreningene, som linjespiller får jeg tilfredstilt det behovet om ikke annet. Jeg tror at om jeg ikke skulle spilt håndball, ville jeg vært fan av gruppetimer, både crossfit-timer, dansetimer, løpetimer, yogatimer og styrketimer. Bra 3T kan tilby meg det når jeg legger opp håndballen.

På jobb

Jeg jobber jo i administrasjonen på 3T, altså kontorjobb med innslag av alt mulig fra photoshoots, varetelling, filminnspilling og prøving av nye klær til 3T-shoppen. Jeg elsker jobben og kunne tenkt meg å jobbe mer, men igjen så er det håndball og skole som gjør at tiden ikke strekker til. Uansett, jeg er litt den samme personen som jeg er på håndballaget, tar ikke helt showet på den arenaen, mer opptatt av at andre skal få slippe til. Men jeg blir alltid mer og mer meg selv når jeg kommer i varmen og føler meg komfortabel rundt folk. Det har noe med at da bloggen min var på toppen av karrieren sin og jeg hadde flere tusen lesere hver dag, følte jeg at folk dømte meg på alle andre arenaer også, fordi jeg var en rosablogger som ikke brydde meg om hva andre syntes om det. Det var greit at folk dømte meg som rosablogger, det brydde jeg meg ikke om, men som håndballspiller og bare person generelt, så var jeg opptatt av at folk skulle få et inntrykk av den ekte meg før de dømte meg. I følge personlighetstesten jeg tok i sammenheng med jobben er jeg omgjengelig, støttende og en lagspiller.

Hvordan er dere på deres arenaer? 🙂