23 er ikke den verste alderen altså! Selv om jeg ikke har lyst til å bli noe som helst eldre, og kommer til å se på meg selv som 20 år de neste fem årene, så er 23 en ganske chill alder. Det er liksom bare et tall, det betyr ikke noe spess. Når man blir 20 er man ikke lenger tenåring, det er en stor ting. Man feirer også den andre, men også til da kanskje største runddagen. Når man blir 21, jeg vet ikke, kan man kjøre opp til lastebil? Haha fuckings dårlig eksempel. Jo seff, det er 21-årsgrense på å kjøpe alkohol i USA. Og når man blir 22, vel da er man offisielt den alderen som Taylor Swift føler seg som (“feelin’ 22”), noe som også sikkert er fint. Men det kom jo en nyutgivelse fra Anne-Marie i går, for anledningen, som passet midt i blinken.
Jeg hadde en utrolig fin bursdag i går! Den startet med frokost levert på døra av Maja. Jeg dro på jobb og fikk kake til lunsj og roser levert på kontoret av min kjære, snille mann. Senere dro jeg på håndballtrening og fikk bestemme fotball til oppvarming, YESS, noen ganger skulle man tro at vi likte fotball bedre enn håndball.
På kvelden hadde jeg invitert gjengen på 23 going 13 bursdag. Det var noen jeg fant på for å pakke inn “edru-bursdag” på en morsom måte. Det var noen utenforstående som mildt sagt var overrasket over at vi skulle feire bursdag uten alkohol, heldigvis har jeg en gjeng som ikke trenger alkohol for å ha det kult sammen. Så vi kledde oss ut som oss selv da vi var 13 år, spiste pizza, kake, godteri og brus, pratet shiit og så en komedie 13 going 30 of course. Alt i alt en suuuuper fin dag ♥
åå, virket som en veldig koselig dag!