Neimen hello! Da er jeg en svipptur hjemom Heimdal, etter en unforgettable(-french montana) uke på Hvaler. Det er den beste uka jeg har levd so far i livet mitt tror jeg, noe jeg sier hvert år etter den samme turen, men jeg mener det. Selv om vi jentene ikke kunne kjent hverandre noe bedre enn vi allerede gjør, så er det mye som skjer på et år, mye vi går gjennom sammen som gjør oss enda sterkere og enda tryggere på hverandre. Og på disse turene så kommer det frem så alt for godt hvor viktige vi er for hverandre og hvor utrolig heldige vi er som har et slikt forhold til hverandre. Vi er søstre som krangler og ler, er frekke i kjeften til hverandre og vet akkurat hva som skal til for å få hverandre i bedre humør igjen. Så spør du meg blir turene bare bedre og bedre med årene. Jeg har vondt i føttene etter å ha besteget fjell i høyhæler klokka fire om natten, vondt i hodet etter å sovet for lite for å ikke gå glipp av et sekund for mye, og vondt i smilebåndene etter å ha ledd meg til tårer flere ganger om dagen. Konklusjon: Det har vært ei fan så bra uke.

Et kroneksempel på en utfordring med tanke på at vi er så mange, og da skal det sies at vi er mange med mange sterke meninger, er hva man skal ha til middag. 13 jenter, 7 kvelder, og en million forskjellige forslag og muligheter. Men løsningsorienterte som vi er så ordner det seg uansett. Fram til i går hadde vi klart å bli enige om alle middagene uten problem, men på lørdag var vi hangover og da har man sine sære favoritter som må respekteres. Dermed laget vi salmalaks med ris og soyasaus til de som ville ha det, nachos til de som ville ha det og pasta carbonara til de som ville ha det. Så spiste vi middag sammen. 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Nå skal jeg pakke ferdig kofferten min som ligger fint plassert tom på stuegulvet at the moment, hoppe til køys og lade opp til nok en ferietur. Denne gangen til Spania, med fire av de samme jentene. Vi fant ut at vi ikke orket å være hjemme i kaldt regnvær, så vi drar til Malaga i natt og blir en uke.