En typisk klisjé-setning i en liste over nordmenns nyttårsforsett, er ofte “blablabla.. bli flinkere til å sette pris på de små tingene i livet”. Det er mulig vi skriver det bare fordi det høres bra ut eller fordi planen var å ha ti punkter på nyttårsforsettet og den siste plassen sto ledig. Men det er egentlig ikke noe å tulle med, fordi det burde ha en egen plass på lista. For er vi egentlig flinke nok til å tenke over og sette pris på de små tingene i hverdagen som får oss til å føle oss bra, får oss til å føle oss heldige over at vi er akkurat dem vi er? Jeg snakker ikke om materielle ting, som at Kylie får en bil av Tyga og sikkert føler seg blessed av den grunn, nei jeg snakker om de små tingene som man ellers kanskje ikke tenker over. Som for eksempel en klem av en venn, en god middag servert av mamma, en bra treningsøkt eller velskreven bok. 

I går kveld spurte jeg på gruppechatten med gjengen, om noen ville være med å gå en kveldstur og spise kveldsmat etterpå. Og litt etter kunne man se en gjeng smilende mummitroll gående rundt på Heimdal, pakket godt inn i klær og med refleksvesten på. Etterpå dro vi hjem til Johanna og bare satt og snakket, og så kjendisfarmen etter hvert som vi fikk tven til å fungere. Det, på lik linje med da vi gikk tur, fikk meg til å tenke over dette. De små tingene. Bare det å gå en kveldstur med vennene sine. Så godt, så enkelt, og ikke minst billig moro (men bruk 40 kr på en refleksvest da, det er viktig!). Poenget mitt er, at til tross for klisjé-tonen i språket mitt, som jeg veldig godt hører selv nå, så burde vi faktisk bli flinkere til å sette pris på de små tingene ♥

Ha en fin dag dere!